Tillit til propaganda - en sikkerhetsrisiko?

Abstract

I denne prosjektoppgaven i faget “Kulturforståelse og etikk i sikkerhetsledelse” stiller jeg spørsmålet “I hvilken utstrekning er norsk-russeres syn på Russlands invasjon av Ukraina et produkt av propaganda?”, og jeg skal prøve å finne ut mer om hvordan propaganda gir rom for tillit i den demokratiske offentligheten i Norge, hva som skjer når tilliten oppstår og hvordan vi kan håndtere informasjon som skaper grunnlag for å bli kalt propaganda. I tillegg skal jeg komme med anbefalinger om hvordan en leder kan bli forberedt på kommunikasjon med mennesker som er påvirket av propaganda og hvordan man skal takle fremtidige utfordringer og forebygge konsekvenser. Ved hjelp av boka Falske nyheter : løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten av B. Kalsnes og annen relevant teori og materialer fra faget vil jeg forsøke å utvikle ledelsesperspektiver i vår demokratiske offentlighet. I oppgaven berører jeg sentrale perspektiver som blant annet propaganda, legitimering av russiske propagandаmyter og propaganda som tillitsobjekt. I oppgaven ser jeg på hvordan norsk-russeres syn på Russlands invasjon av Ukraina påvirkes av propaganda med utgangspunkt i pensumlitteratur og annet studiemateriell, intervjuer og samtaler med russere som bor i Norge. Metodedelen som inneholder fenomenologisk metode og hermeneutisk tilnærming fra min tidligere prosjektoppgave (2021) i programmet “Tilstedeværende ledelse – i en digital tid”, har blitt gjenbrukt og bearbeidet i konteksten sikkerhetsledelse. I tillegg har jeg brukt mine egne observasjoner, refleksjoner og erfaringer fra studieprogrammet jeg har tatt. Propaganda som fenomen har fått større interesse grunnet Russlands retorikk angående den nåværende Ukraina-konflikten, og i dagens kunnskapssamfunn må man få bevissthet omkring troverdigheten i informasjon som konsumeres. Måten vi oppfatter og håndterer informasjon har innflytelse på vår trygghetsfølelse i samfunnet. I en digital tid må ledere fokusere enda mer på kritisk tenkning og faktasjekking som er nøkkelfaktorer til trygghet i det offentlige. Det må gjennomføres kritiske valg av informasjonskilder for at det demokratiske samfunnet kan prestere på sitt beste. På slutten av oppgaven kommer jeg med en punktvis liste med praktisk orienterte anbefalinger som vi kan utprøve, vurdere og videreføre. “Internettet har kommet og gitt en polyfoni av stemmer, enhver person kan gå til utenlandske mediesider og se på agendaen fra den andre siden. Derfor er det ikke lett for en propagandist nå...” Gregory Asmolov (Fillipova, 2021)