dc.description.abstract | I denne prosjektoppgaven i faget “Kulturforståelse og etikk i sikkerhetsledelse”
stiller jeg spørsmålet “I hvilken utstrekning er norsk-russeres syn på Russlands
invasjon av Ukraina et produkt av propaganda?”, og jeg skal prøve å finne ut
mer om hvordan propaganda gir rom for tillit i den demokratiske offentligheten i
Norge, hva som skjer når tilliten oppstår og hvordan vi kan håndtere informasjon
som skaper grunnlag for å bli kalt propaganda.
I tillegg skal jeg komme med anbefalinger om hvordan en leder kan bli forberedt
på kommunikasjon med mennesker som er påvirket av propaganda og hvordan
man skal takle fremtidige utfordringer og forebygge konsekvenser. Ved hjelp av
boka Falske nyheter : løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale
offentligheten av B. Kalsnes og annen relevant teori og materialer fra faget vil jeg
forsøke å utvikle ledelsesperspektiver i vår demokratiske offentlighet. I oppgaven
berører jeg sentrale perspektiver som blant annet propaganda, legitimering av
russiske propagandаmyter og propaganda som tillitsobjekt.
I oppgaven ser jeg på hvordan norsk-russeres syn på Russlands invasjon av
Ukraina påvirkes av propaganda med utgangspunkt i pensumlitteratur og annet
studiemateriell, intervjuer og samtaler med russere som bor i Norge. Metodedelen
som inneholder fenomenologisk metode og hermeneutisk tilnærming fra min
tidligere prosjektoppgave (2021) i programmet “Tilstedeværende ledelse – i en
digital tid”, har blitt gjenbrukt og bearbeidet i konteksten sikkerhetsledelse. I
tillegg har jeg brukt mine egne observasjoner, refleksjoner og erfaringer fra
studieprogrammet jeg har tatt.
Propaganda som fenomen har fått større interesse grunnet Russlands retorikk
angående den nåværende Ukraina-konflikten, og i dagens kunnskapssamfunn må
man få bevissthet omkring troverdigheten i informasjon som konsumeres. Måten
vi oppfatter og håndterer informasjon har innflytelse på vår trygghetsfølelse i
samfunnet. I en digital tid må ledere fokusere enda mer på kritisk tenkning og
faktasjekking som er nøkkelfaktorer til trygghet i det offentlige. Det må
gjennomføres kritiske valg av informasjonskilder for at det demokratiske
samfunnet kan prestere på sitt beste.
På slutten av oppgaven kommer jeg med en punktvis liste med praktisk orienterte
anbefalinger som vi kan utprøve, vurdere og videreføre.
“Internettet har kommet og gitt en polyfoni av stemmer, enhver person kan gå til
utenlandske mediesider og se på agendaen fra den andre siden. Derfor er det ikke
lett for en propagandist nå...” Gregory Asmolov (Fillipova, 2021) | en_US |