Hvordan kan banker tilpasse seg åpenhetsloven?

Abstract

I denne oppgaven viser vi hvordan styret i en norsk bank kan tilpasse seg reglene i åpenhetsloven, som trer i kraft 1. juli i år. Loven pålegger større virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger etter OECDs retningslinjer og har som formål å fremme reskpekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Vi går først gjennom utviklingen i forståelsen av hvem styret er ansvarlig for, fra kun å ivareta eiernes interesser, til å også legge vekt på andre interessenter. Etter å gått nærmere inn på styrets arbeid med risikovurderinger, ser vi på hvordan en modell for virksomhetsstyring, trelinjemodellen, bistår styret i dette arbeidet. Vi plasserer arbeidet med åpenhetsloven i en større bærekraftssammeheng. Så viser vi likheter mellom risikovurderinger etter hvitvaskingsregelverket og aktsomhetsvurderinger etter regelverket i åpenhetsloven. Vi viser også at det er samvar mellom risiko for brudd på hvitvaskingsregelverket og brudd på regelverket åphenhetsloven skal ivareta. Etter å ha regegjort for hvordan en norsk bank, med støtte i trelinjemodellen, arbeider med å etterleve hvitvaskingsregelverket, viser vi hvordan banken kan bygge på dette arbeidet når de skal etterleve åpenhetsloven. Vi viser i denne sammenheng hvordan styret kan støtte seg på en hybrid versjon av trelinjeforsvarsmodellen fra 2013 og trelinjemodellen fra 2020. Vi konkluderer med at kanskje den beste måten å tilpasse seg åpenhetsloven er å integrere arbeidet med denne, sammen med andre ESG-faktorer, i virksomhetens strategi.