dc.description.abstract | I denne oppgaven viser vi hvordan styret i en norsk bank kan tilpasse seg reglene
i åpenhetsloven, som trer i kraft 1. juli i år. Loven pålegger større virksomheter å
utføre aktsomhetsvurderinger etter OECDs retningslinjer og har som formål å
fremme reskpekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester. Vi
går først gjennom utviklingen i forståelsen av hvem styret er ansvarlig for, fra
kun å ivareta eiernes interesser, til å også legge vekt på andre interessenter. Etter
å gått nærmere inn på styrets arbeid med risikovurderinger, ser vi på hvordan en
modell for virksomhetsstyring, trelinjemodellen, bistår styret i dette arbeidet. Vi
plasserer arbeidet med åpenhetsloven i en større bærekraftssammeheng. Så viser
vi likheter mellom risikovurderinger etter hvitvaskingsregelverket og
aktsomhetsvurderinger etter regelverket i åpenhetsloven. Vi viser også at det er
samvar mellom risiko for brudd på hvitvaskingsregelverket og brudd på
regelverket åphenhetsloven skal ivareta. Etter å ha regegjort for hvordan en norsk
bank, med støtte i trelinjemodellen, arbeider med å etterleve
hvitvaskingsregelverket, viser vi hvordan banken kan bygge på dette arbeidet når
de skal etterleve åpenhetsloven. Vi viser i denne sammenheng hvordan styret kan
støtte seg på en hybrid versjon av trelinjeforsvarsmodellen fra 2013 og
trelinjemodellen fra 2020. Vi konkluderer med at kanskje den beste måten å
tilpasse seg åpenhetsloven er å integrere arbeidet med denne, sammen med andre
ESG-faktorer, i virksomhetens strategi. | en_US |