• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Executive Master of Management
  • View Item
  •   Home
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Executive Master of Management
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Bruken av særnamsmyndighet ved utleggsforretning

Martinsson-Nygaard, Tina Charlotte
Master thesis
Thumbnail
View/Open
2221793.pdf (1.535Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2621147
Date
2019
Metadata
Show full item record
Collections
  • Executive Master of Management [67]
Abstract
Det er Skatteetaten sin oppgave å fastsette og innkreve merverdiavgiftskrav.

Reglene for innfordring av disse kravene fremgår av skattebetalingsloven.

Formålet med loven er å sikre at statens inntektsstrøm går som forutsatt, dette skal

skje på en effektiv og forutberegnelig måte.

Av skattebetalingslovens § 14-3 fremgår det at skatte- og avgiftskreditorene selv

kan avholde utleggsforretning for å sikre forfalte skatte- og avgiftskrav. Dette

betyr at skatteetaten selv er bemyndiget rollen som særnamsmenn og dermed ikke

trenger å forholde seg til den ordinære namsmannen, slik private kreditorer må.

Det fremgår av bestemmelsens første punktum at reglene i

tvangsfullbyrdelsesloven får anvendelse så langt de passer. Spørsmålsstillingen

som oppstår i den anledning er hva dette innebærer. Da det generelt foreligger lite

rettspraksis eller utfyllende juridisk litteratur på området legger

forvaltningspraksis dermed en rekke føringer på hvordan regelverket skal forstås

av innkrevingsmyndighetene.

Reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kap 7 er utformet med tanke på den ordinære

namsmyndigheten og dermed passer ikke alle disse bestemmelsene eller som vil

være naturlig at kommer til anvendelse for særnamsmennene. Oppgaven forsøker

å redegjøre for de mest sentrale av disse bestemmelsene og se hen til hva som

fremgår av praksis og teori med tanke på deres anvendelse. En av de viktigste

bestemmelsene her er at et forfalt skatte- og avgiftskrav i seg selv er å anse som et

tvangsgrunnlag uten at man trenger å søke dom eller lignende for kravet.

Oppgaven går videre til å se på Skatteetaten som særnamsmyndighet, da spesielt

nærmere på selve formålet med ordningen og hvorfor dette også ut fra et

ressurshensyn er å foretrekke fra Skatteetatens side. I tillegg foreligger det en

rekke forhold ved Skatteetaten selv som stiller dem i en særrolle som kreditor,

dette eksempelvis ved den ubetingede betalingsplikten som er gitt i skattebetalingsloven § 10-1. Som oppgaven viser foreligger det imidlertid grunner

til at dette likevel tolkes noe innskrenkende.

Til slutt ser oppgaven på hvorvidt denne hjemmelen medfører at Skatteetaten i

praksis bruker utlegg som et innfordringsvirkemiddel og ikke bare for å sikre

forfalte krav. Spørsmålet som oppstår i den anledning er hvorvidt praksis her er

innenfor rammen av bestemmelsen eller ikke. Mye tyder på at dette er allment

kjent innad i etaten og til en viss grad godtatt, men at det er all grunn til å være

bevisst på denne problemstillingen.
Description
Executive Master of Management i Skatte- og avgiftsrett fra Handelshøyskolen BI, 2019
Publisher
Handelshøyskolen BI

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit