Hvordan implementere rådgivning som en mer naturlig og større del av regnskapstjenesten KL Regnskap Rosten tilbyr?

Abstract

Vi har valgt å skrive oppgave om KL regnskap avdeling Rosten. KL regnskap er en kjede regnskapskontor med flere avdelinger i Trondheimsområdet. Problemet til KL Rosten har vært knyttet til det å øke omsetningen på rådgivning. Vi har i oppgaven vår sett på hvordan KL skal klare å øke omsetningen og utvikle rådgivningstjenesten. Dette har bunnet ut i problemstillingen: Hvordan implementere rådgivning som en større og mer naturlig og større del av regnskapstjenesten KL Regnskap Rosten tilbyr? For å kunne komme med gode anbefalinger og gi oppgaven tyngde, har vi fordypet oss i teori innen; konsulentvirksomhet, strategi, innovasjon, organisasjonsteori, GAP modellen, «blueprinting» og forskningsrapporter innen regnskapsbransjen. Gjennom metodedelen utformet vi en kvantitativ spørreundersøkelse som vi sendte ut til KLs kunder. Vi ønsket å undersøke hvilke faktorer som var avgjørende for valg av regnskapskontor, hva de brukte KL til og behovet for rådgivning. Til slutt så vi på om kundene oppfattet KL i henhold til deres verdier. Vi merket fort at det ikke var lett å få kundene til å svare på undersøkelsen, men etter en del purringer oppnådde vi til slutt en svarprosent på drøye femti prosent. Vi mener dette gir en indikasjon på at dialogen KL har med kundene sine er for dårlig. På bakgrunn av den lave svarprosenten valgte vi å gjennomføre kvalitative intervju med ansatte og kunder av KL. I tillegg hadde vi tre intervjuer med personer i tilknytning til bransjen, representert ved bank og skatteetaten. Resultatene fra undersøkelsen viser at pris ikke er en avgjørende faktor. Kundene verdsetter kompetanse og kvalitet høyest ved valg av regnskapsbyrå. Vi ser også et marked for tilleggstjenester som omhandler rådgivning. Kundene forbinder KL med følgende av deres eksisterende verdier; positive, ordentlige og stabile. KL leverer regnskapstjenester til rett tid og samarbeider for kundens beste. Kunden oppfatter ikke at KL har blikk for nye løsninger og at de fører til større lønnsomhet for kunden. Gjennom intervjuene får vi en oppfatning av at regnskapsbransjen blir sett på som lite innovativ. Alle intervjuene er klare på at regnskapsbyråene har en god mulighet til å bli rådgivere. Banksjefene er også klare på at bank, revisjon og regnskapsbyråer vil konkurrere om de samme kundene i framtiden. Det påpekes at bank og revisjonsbransjen kan tilby rådgivningspakker, hvor kunden kan få regnskapet med på kjøpet. Dette vil føre til store utfordringer for regnskapsbransjen. I intervjuene kom det fram at å definere rådgivning ikke er enkelt. Vi fikk mange ulike definisjoner som tyder på at rådgivningsbegrepet er omfattende og diffust. Dette gjør det vanskelig å selge rådgivning som et eget produkt. Vår anbefaling til KL ligger i det å designe et nytt konsept. Vi mener både prissystemet og måten KL tilbyr rådgivning på må omgjøres. Vi har i oppgaven designet et system hvor rådgivning er en del av regnskapstjenesten KL tilbyr. Rådgivning utover dette blir en spesifisert tilleggstjeneste. Videre har vi kommet med forslag til hvordan KL kan organisere seg og sett på om de har den nødvendige kompetansen som trengs. Som oppsummering kan vi konkludere med at KL ikke blir oppfattet som rådgivere og at de må utforme et konsept om de skal klare å få rådgivning til å bli en større og mer naturlig del av KL. Den generelle kompetansen mener vi er til stede, men de må utvikle seg og tilegne seg kunnskap innenfor salg og hvordan opptre som konsulenter.