Justeringsregler knyttet til fast eiendom

Abstract

Oppgaven formål er å vise hvordan bruksendringer og/eller salg for et frivillig merverdiavgift-registrert eiendomsselskap, kan få vesentlige konsekvenser for den næringsdrivendes avgifter. Er en ikke kjent med regelverket, kan det føre til betydelige kostnad for selskapet. Ett viktig moment for å kunne identifiserer justeringsregler er definisjonen på kapitalvare. Hva inngår i kapitalvare, for maskiner og anlegg er det en definisjon og for fast eiendom en annen. Ved fast eiendom kan ett byggetiltak bestå av hele kapitalvare, men også flere byggetiltak kan være en samlet kapitalvare. Og hva består en kapitalvare av, når er det faktisk en kapitalvare. Jeg har valgt å se på hva som kan være fallgruver når en har gått til anskaffelse av en forholdsvis ferdig planert tomt, der selskapet har fått leieavtale med en avgiftspliktig næring for utleie av produksjonsbygg. Hva skjer når leietaker velger si opp avtalen før bygg er påbegynt. Hvordan blir det med ett salg av fast eiendom når en har brukt bygget selv noen år, for så å selge det til en ikke avgiftsplikt næringsdrivende. Hvordan slår justeringsregler inn for virksomheten som selger. Hva skjer ved en fisjon/fusjon av fast eiendom. Er det samme regler som ved salg. Viktigheten av å gjøre justeringsavtalen i rett tid. Det har vært ulike dommer på fast eiendom både når det gjelder hva er næring, Ramme gård dom av 19 des 2022 HR-2022-2404-A. Når skal justeringsavtalen inngås dom av 27 okt 2020 HR-2020-2060-A. Med mange ulike saker som har vært oppe til rettslig vurdering tyder dette på at regelverk for fast eiendom kan være vanskelig å tyde.