Fremmer det å være prest i Den norske kirke Kierkegaardsk subjektivitet?

Abstract

I denne oppgaven har jeg undersøkt om det å være menighetsprest i Den norske kirke fremmer Kierkegaardsk subjektivitet. «At blive subjektiv» er et sentralt imperativ for den danske filosofen Søren Kierkegaard. Forenklet og med få ord handler det blant annet om å bli «virkelig» for seg selv, å våge å bli et selv, å tåle fortvilelsen over seg selv, å våge frihetens svimmelhet, valget og angstens dyp, å leve inderlig og lidenskapelig, samt å leve i tro og i kjærlighet. Jeg har foretatt en kvalitativ undersøkelse der jeg har dybdeintervjuet åtte menighetsprester om deres opplevelser av å utføre de kirkelige handlingene dåp, vielser og begravelser, deres erfaringer med å møte mennesker i angst, smerte og lidelser, samt opplevelse av egen tro. For å kunne vurdere om det er funn av Kierkegaardsk subjektivitet i deres erfaringer og opplevelser, og om det gjør menighetsprestene selv mer subjektive, har jeg operasjonalisert konseptet ved å løfte frem ti markører, som utfra sentrale verk om Kierkegaard, samt hans originalskrifter, ser ut til å være essensielle bestanddeler av hans konsept. Jeg har ikke funnet andre eksempler på at Kierkegaards konsept om subjektivitet er operasjonalisert, eller tidligere forskning der Kierkeaardsk subjektivitet er blitt prøvd opp mot et empirisk materiale. Det kan gjøre at denne undersøkelsen kan kalles en pilotstudie. I min undersøkelse finner jeg at det å være menighetsprest i Den norske kirke fremmer Kierkegaardsk subjektivitet hos mine informanter. Å være i nærkontakt med nytt liv, gjennom barnedåp, fremmer i mitt utvalg Kierkegaardsk subjektivitet. Å være i kontakt med andre menneskers lidelse og død, gjennom forrettelse av begravelser, fremmer hos informantene mine slik subjektivitet. Det å være nær andre menneskers smerte og lidelser, blant annet gjennom sjelesorg og krisearbeid, fremmer også slik subjektivitet hos dem. Jeg finner dessuten at disse prestenes kristentro fremmer Kierkegaardsk subjektivitet. Når det gjelder deres arbeid med ekteskapsinngåelser og forberedelsene til disse, er funnene annerledes: Dette arbeidet ser i hovedsak ikke ut til å fremme slik subjektivitet hos individene. I undersøkelsen fremkom tre tilleggsfunn: Informantenes identitet og rolle som prest, gudstjenesteutøvelsen samt fellesskapet i menigheten fremmer Kierkegaardsk subjektivitet hos mine informanter.