| dc.description.abstract | Noen egenskaper ved mennesket gjør at det er større sannsynlighet for at de fremstår som ledere, og at andre identifiserer og velger dem som ledere. Men det som forutsier fremvekst av lederskap, kan imidlertid ikke forutsi effektivitet når man først har blitt leder. (Forsyth, 2019)
Med utgangspunkt i artikkelen til Martinsen og Glasø om lederes personlighet
(Martinsen & Glasø, 2014), har jeg sett nærmere på hva pensumlitteratur og forskning sier om personlighet og ledelse.
I denne oppgaven redegjør jeg for begrepene personlighet og ledelse. Jeg ser nærmere på personlighetstrekk, ytre trekk, intellektuelle ferdigheter og lederatferd. Jeg belyser hva pensumlitteraturen sier om temaet, og har inkludert forskning fra ulike litteratursøk.
Flere av studiene jeg har funnet, har vist at det er sammenheng mellom enkelte personlighetstrekk, lederfremvekst og ledereffektivitet (Judge, Bono, Ilies, & Gerhardt, 2002). Imidlertid er det studier som ikke har like funn med tanke på hvilken dimensjon av femfaktormodellen som er relevant for ledelse (Ensari, Riggio, Christian, & Carslaw, 2011), det er studier som viser en sterkere korrelasjon til lederfremvekst enn ledereffektivitet (Cogliser, Gardner, Gavin, & Broberg, 2012), mens andre studier forklarer sammenhengen mellom personlighet og ledelse med lederatferd (Strang & Kuhnert, 2009).
Det er også indikasjoner på at leders personlighet er viktigere enn intelligens når det kommer til langsiktig suksess, (Reichard, et al., 2011), selv om det er en tendens til at nettopp ledere skårer høyere på intelligenstester enn gjennomsnittet (Forsyth, 2019). Derimot er det sett en tydeligere sammenheng mellom emosjonell intelligens og ledereffektivitet (Bergner, 2002).
Det er mye som tyder på at personlighet er relevant for en god, effektiv ledelse. Og hvorvidt det er personlighet eller lederatferd som er mest relevant, er min hypotese at det vil falle tilbake på personlighet. For vil ikke en leders atferd bli påvirket av nettopp personlighet? | en_US |
