Tidspunkt for selvinkriminering i saker med tilleggsskatt

Abstract

Hovedproblemstillingen i denne oppgaven sikter inn mot hvilket tidspunkt skattepliktig kan anses omfattet av selvinkrimineringsvernet som er innfortolket i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (heretter omtalt som EMK eller konvensjonen) artikkel 6 nr. 1. Som følge av at tilleggsskatt og overtredelsesgebyr er ansett som en straff etter artikkelens autonome ordlyd, medfører dette for skattepliktig et rettsvern mot selvinkriminering i skatte- og avgiftssaker som omhandler disse administrative sanksjonene. Oppgaven forsøker å belyse ulike situasjoner sett fra både skattemyndighetenes og skattepliktiges synsvinkel for når tidspunktet for vernet kan anses å være inntrådt, med vekt på saker hvor sanksjonstypen tilleggsskatt benyttes. Det er også forsøkt å vise til hvilke grensedragninger som foreligger for hvilken dokumentasjon som kan innhentes ved bruk av tvangsmulkt og brukes som bevis i straffesiktelse etter at vernet for skattepliktig er ansett å ha inntrådt. I hovedsak viser oppgaven først til lover og rettspraksis som anses som relevante og nyttige å ta med i vurderingene, og som vil utgjøre grunnlag for drøfting rundt praktiske eksempler og situasjoner som hovedsakelig kommer mot slutten av oppgaven. Det er valgt å legge alle sakene fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (heretter omtalt som EMD) som nevnes i oppgaven i fotnoter underveis samt i referanselisten.