Opplysningsplikt og ileggelse av tvangsmulkt for utenlandske selskaper med deltakerfastsetting

Abstract

Denne oppgaven tar for seg hvordan opplysningsplikten skal forstås, og hvordan tvangsmulkt etter skatteforvaltningsloven (sktfvl.) § 14-1 skal ilegges for utenlandske selskaper med deltakerfastsetting (USDF). Etter innføring av ny skatteforvaltningslov, har det ikke lykkes skattemyndighetene å få på plass en løsning for tvangsmulkt for USDF, indre selskaper1 og norsk-kontrollerte utenlandske selskaper (NOKUS) 2. Spesielt er dette en utfordring når det gjelder ileggelse av tvangsmulkt for manglende innlevering av selskapsmeldinger innen utløpet av meldingsfristen3 (fristen). Utfordringene er av både juridisk og praktisk karakter, og er knyttet til hvilke opplysningspliktige betinget vedtak om tvangsmulkt skal rettes mot, og hvordan dette skal gjøres i praksis. Det er dette som er bakgrunnen for denne oppgaven, hvor fokuset ligger på ileggelse av tvangsmulkt for USDF. Innledningsvis i oppgaven er det gitt et innblikk i prosessene som har pågått hos skattemyndighetene i forsøket på å finne en løsning for tvangsmulkt for USDF. Til dette er det brukt interne arbeidsdokumenter som bakgrunnsmateriale4. Videre er det gitt en beskrivelse av hva et USDF er og hvilke bestemmelser som gjelder for denne typen selskaper, for at leser skal få en bedre forståelse av problemstillingen og de utfordringene som blir drøftet. I oppgavens hoveddel drøftes bestemmelsene om tvangsmulkt og opplysningsplikt i skatteforvaltningsloven, med henblikk til rettsutviklingen fra ligningsloven (lignl.) til ny skatteforvaltningslov.