Kongsberg og bærekraftsrapportering

Abstract

Problemstillingen for denne oppgaven har vært: Hvordan har KONGSBERG, forbedret seg innen bærekraft ifølge bærekraftsrapporteringen og hvordan er dette kommunisert gjennom års- og bærekraftsrapportene?  Er bærekraft en integrert del i konsernet?  Hva er det som det rapporteres om? Rapporteres det både om hva man har og ikke har oppnådd?  Er rapporteringen proaktiv eller reaktiv i forhold til gjeldende lovkrav?  Er det en forbedring?  Hvilke utvikling kan forventes for rapporten for 2022 i lys av implementering av åpenhetsloven i Norge? KONGSBERGs bærekraftsrapportering har vært igjennom en reise i takt med at fokuset på bærekraft har økt i samfunnet. Konsernet har gått fra å ha lite eller til dels ingen informasjon i rapporten, til å ha en grundig rapport med visjoner, målsetninger, strategier, klimaregnskap, oppnådde og ikke oppnådde aktiviteter og utfordringer. Bærekraft har gått fra å bli rapportert i en frittstående rapport, til å bli rapportert som en integrert del av årsrapporten til konsernet to ganger mellom 1999 og 2021. Konsernet var mer i forkant og mer fremoverlent i bærekraftsrapportene mellom 2000 og 2008, men samtidig så var ikke forbedringen like høy og de eksterne initiativene like mange. Konsernet har fulgt med på endringene i lovverk og implementert dette i henhold til kravene, men har gått fra å være proaktive, ved å implementere nye krav godt i forkant av lovverket, til å være mer reaktive, ved å implementere nye krav når de trer i kraft. Bærekraft oppfattes som en høyst integrert del av konsernet i dag og det er en tydelig forbedring innen konsernets satsning på bærekraft som kommuniseres godt i års- og bærekraftsrapporten. Det forventes en videre forbedring av års- og bærekraftsrapporten for 2022 for å være i tråd med de nye kravene i åpenhetsloven.