Fra beslutningstaking til meningsskaping - hvordan fortolkninger påvirker endringsprosesser

Abstract

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke betydningen av meningsskaping under radikale endringer, og hvordan dette påvirket deltagernes rolleforståelse og gjennomføring av endringsprosessen. Empiri knyttet til endringsledelse trekker frem meningsskaping som et viktig prinsipp for at endringer skal lykkes, og beskriver hvordan dette legger grunnlaget for hvordan ledere skaper tydelig retning, strategier og tidlig og bred involvering for å skape engasjement og eierskap for endringen. Vi har delt opp oppgaven ved å skille mellom toppledelsen, mellomlederne og den operative tjenesten, som vi refererer til som de ansatte. I oppgaven tar vi utgangspunkt i en case fra Oslo kommune. Caset er et prosjekt som heter Fundament og som startet i 2018 i Utdanningsetaten. Fundament hadde to mål: andelen ungdom som fullførte og besto skulle øke, og det skulle etableres en modell for tverrfaglig samarbeid på tvers av sektorer. Prosjektet fremsto som en radikal endringsprosess som beskrev store endringer i hvordan skole og bydel skulle samarbeide og koordinere tjenestene sine opp mot ungdom med komplekse utfordringer. Vi har gjennomført intervjuer av toppledelse, mellomledere og ansatte i operativ tjeneste. Vi har kodet og analysert intervjuene ut fra SDI-metoden og grounded theory. Det fremstår tydelig at mangelen på konsensus i toppledelsen, og mangel på en visjon for prosjektet gir følgefeil gjennom hele prosjektet. Dette påvirker i stor grad hvordan endringen utvikler seg, og forplanter seg nedover i organisasjonen. Meningsskapingen blir tilfeldig, og overlatt til den ene aktøren som forstår endringen gjennom sitt narrativ. Det gjør radikale endringer til et vanskelig oppdrag når de skal utføres.