dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om hva som påvirker mellomlederes forutsetninger for å
fungere som endringsagenter ved multiple endringer, og er et casestudie av en fusjon av
to ungdomsskoler som nå utgjør Vestre Toten ungdomsskole (VTU). Problemstillingen er
viktig fordi det i eksisterende forskning finnes lite litteratur på hvordan multiple
endringer påvirker hvordan mellomlederne håndterer rollen som endringsagent
(Rydland, 2020). Vi har benyttet en kvalitativ tilnærming der vi ved hjelp av
semistrukturerte intervjuer og skriftlig materiale har innhentet informasjon som kan
belyse problemstillingen vår.
Vi har valgt å definere inspektører og trinnledere som organisasjonens mellomledere og
rektor som toppleder. I teoridelen har vi sett på mellomledere i et historisk perspektiv,
mellomlederes ulike roller, mellomledere som endringsagenter og mellomledere i lys av
Kotter, Lewin og multiple endringer.
Ved analyse av materialet fant vi fire hovedområder som har hatt betydning for
mellomlederne ved VTU i deres rolle som endringsagenter ved gjennomføring av
multiple endringer:
1. Mellomleders egen sensemaking-prosess
2. Mellomleders egen læring
3. Mellomleder som mottaker av endring
4. Grad av rolleklarhet og øvrige organisatoriske rammer
Videre identifiserte vi en rekke faktorer som påvirket mellomlederes forutsetninger for å
kunne fungere som endringsagenter ved multiple endringer. Våre funn sammenfaller i
stor grad med det som er beskrevet i teori og forskning for alle typer endringer, men
multiple endringer skiller seg spesielt ut ved at de medfører økt kompleksitet og større
krav til mellomlederens og organisasjonens endringskapasitet.
På bakgrunn av relevant teori og caset fra VTU kan vi identifisere noen sentrale
forutsetninger for at mellomledere skal kunne fungere som endringsagenter:
● Mellomleders egen sensemakingsprosess danner grunnsteinen for deres virke
som endringsagenter og har avgjørende betydning for hvordan de utfører alle de
ulike ansvarsområdene knyttet til endringen.
1
● Involvering, mulighet for å gi tilbakemeldinger og medvirke ut fra egne interesser
ser ut til å være en nøkkel til tilfredshet, selv når avgjørelser ikke blir som man
ønsker.
● Implisitte og eksplisitte forventninger fra ledere og medarbeidere samt
rollebeskrivelser og organisasjonsstruktur ser ut til å være av betydning for
hvordan mellomledernes tolker sin egen rolle.
● Det er en mulig sammenheng mellom delegering av ansvar og myndighet til
mellomlederrollen og deres mulighet for innflytelse og påvirkningskraft som
endringsagenter.
● For å finne sin plass som endringsagent og skape mening i en kontekst av
multiple endringer, må mellomledere ta seg tid til å reflektere og organisasjonen
bør legger til rette for systematisk læring og erfaringsutveksling.
● Det er et klokt grep å benytte eksterne konsulenter for å styrke kompetansen til
mellomlederne innen endringsledelse. Når konsulenter benyttes som rådgivere
og ikke endringsagenter, kan det ivareta forankring av endringsoppgavene og
utgjøre en investering i kunnskap (hos mellomlederne) som kan bli nyttig i
fremtiden.
● For at endringsagentene skal kunne holde tritt med stadig nye oppgaver og krav
som oppstår ved multiple endringer, bør ulike former for erfaringsutveksling og
evaluering trolig skje systematisk og kontinuerlig. | en_US |