Kreditfradrag etter skatteavtale og internretten

Abstract

Fremstillingen undersøker påstanden om at den internrettslige kreditregelen har et videre anvendelsesområde enn i skatteavtalene. Videre undersøkes det om det er adgang til å benytte internrettslig kreditregel, når Norge ikke lemper på skatt som er ment ilagt i strid med skatteavtalen. Det er ikke funnet noe som tilsier at det er vesentlig forskjell på omfang i kreditfradrag etter internrett og etter skatteavtale, men at det er en viss asymmetri i lempingen. Mest fremtredende er nok tilfeller hvor det er uenighet mellom statene om det foreligger fast driftssted. Det meste taler for at det ikke er adgang til å benytte internrettslig hjemmel når kreditfradrag er nektet etter skatteavtale. Konklusjonen er likevel at dette ikke er av vesentlig betydning for de fleste skattepliktige.