Internprising av immaterielle eiendeler

Abstract

Oppgavens team er en analyse av hvordan OECDs oppdatere retningslinjer etter BEPS arbeidet, vil påvirke internprising av immaterielle eiendeler. BEPS arbeidet har ledet til et helt nytt kapittel 6 i retningslinjene som omhandler internprising av immaterielle eiendeler. Fokuset i de nye retningslinjene er at allokering av profitt til hvert enkelt selskap i konsernet skal stå i forhold til verdiskapningen som det enkelte selskapet har bidratt med. Prisingen av en kontrollert transaksjon skal hensynta transaksjonens substans og realitet. Målet er at beskatning skal finne sted der inntekter faktisk skapes og der hvor den økonomiske aktiviteten faktisk finner sted. En stor andel av markedsverdien til multinasjonale konsern syntes å kunne relateres til immaterielle eiendeler. Når vi i tillegg vet at immaterielle eiendeler er vanskelig å verdsette, samtidig som teknologi gjør at disse enkelt kan flyttes, vil internprising av immaterielle eiendeler være et viktig fokusområde både for multinasjonale konsern og skattemyndigheter fremover. Gjennom oppgaven vil jeg i kapittel 1 redegjøre for temaets aktualitet, samt internprising generelt. Videre vil jeg i kapittel 2 redegjøre for armlengdeprinsippet både utfra internretten og OECDs mønsterskatteavtale med tilhørende retningslinjer. I kapittel 3 følger en analyse av definisjon og kategorisering av immaterielle eiendeler. Kapittel 4 omhandler eierskap og rett til avkastning, mens kapittel 5 og 6 tar for seg internprisingen og valg av internprisingsmetode. Helt til slutt følger en kort avslutning. Jeg har skrevet en prosjektoppgave tidligere om et tilgrenset tema og har derfor tatt noe av stoffet fra den oppgaven med i denne oppgaven. NB! Oppgaven er levert ihht opprinnelig innleveringsfrist. Event. endringer i internretten eller eventuelle oppdaterte anbefalinger fra OECD mellom oppgavens innleveringsdato 07.05.2020 og utsatt innleveringsfrist grunnet Covid – 19 er derfor ikke hensyntatt i oppgaven.