Prososial motivasjon og kama muta

Abstract

I dette studiet har vi sett nærmere på om følelsen av å bli oppløftet og rørt kan påvirke mennesker til å gjøre noe godt for andre, på eget initiativ. Slik atferd er drevet av prososial motivasjon. Utgangspunktet for oppgaven var å se om intensjon om prososialitet og faktisk atferd har en sammenheng. Følelsene vi bruker i vårt eksperiment er en del av kama muta-modellen, som inkluderer en bredere forståelse av positive følelser. Vi har benyttet oss av både kvalitativ og kvantitativ metode, utformet i en spørreundersøkelse og et laboratorieeksperiment, for å observere og samle inn data. Deltakerne ble tilfeldig delt inn i en eksperiment- eller kontrollgruppe. Alle deltakerne skulle gjennom tre faser av studiet. Hensikten i første fase var å manipulere deltakerne med en rørende- eller atletisk video. I fase to ble eksperimentet gjennomført. Her observerte vi deres prososiale atferd. I fase tre rapporterte deltakerne opplevde følelser og reaksjoner, uavhengig av hvilken gruppe de tilhørte. Slik fikk vi innsikt i hvorvidt det er en sammenheng mellom å ønske å hjelpe andre, og å faktisk gjøre det. Vi har utarbeidet seks hypoteser som skal støtte og svare på problemstillingen: kan opplevelsen av å bli oppløftet og rørt påvirke prososial atferd? De fire første hypotesene inkluderer kama muta følelser. Femte hypotese kartlegger deltakernes intensjon om å handle prososialt, som sammenlignes med siste hypotese, som måler deres faktiske atferd. Eksperimentgruppen rapporterte høyere grad av opplevd kama muta enn kontrollgruppen, og støtter derfor at manipulasjon av stimuli har en positiv effekt. Vi har funnet ut at kama muta vekker intensjoner om å ville andre godt, derimot var det ingen signifikant forskjell mellom gruppenes prososiale motivasjon. Faktisk atferd var dermed uavhengig av manipulert stimuli. I henhold til problemstillingen konkluderer vi med at opplevelsen av å bli oppløftet og rørt kan fremme prososial motivasjon, men ikke nødvendigvis forårsake prososial atferd.