| dc.description.abstract | I denne bacheloroppgaven undersøker vi hvordan Statens vegvesen leder
interessenter, gjennom følgende problemstilling:
Hva gjorde Statens vegvesen for å sikre samarbeidsvillige
eksterne interessenter i vegprosjektet E6 Trondheim–Melhus?
Vi undersøkte problemstillingen ved hjelp av Berland, Klakegg, og Seflands
(2014) modell for interessenthåndtering. Denne modellen dannet grunnlaget for
oppgavens teoridel, og for intervjuguiden. Primærdata er samlet inn gjennom tre
dybdeintervjuer med prosjektleder, prosjekteringsleder, og grunnerverver hos
Statens vegvesen.
Hovedmodellen fra Berland et al. består av 6 trinn, fra prosjektstart til
prosjektslutt. Disse er Omfang, Identifisere, Analysere, Planlegge, Engasjere, og
Rapportere. Hvert trinn inneholder anbefalinger til arbeidsmåte i
interessenthåndtering, og hva som skal til for å få samarbeidsvillige interessenter.
Vi fant flere likheter mellom intervjuobjektenes arbeidsmåte, og
anbefalingene fra trinn 1, 4, og 5 fra modellen. Det viste seg imidlertid at trinn 2
og 3 var mindre aktuelt for dette prosjektet, på grunn av områdets reguleringsplan.
Mye av arbeidet som beskrives i trinn 2 og 3 er beskrevet i reguleringsplanen, og
er utarbeidet i forkant av prosjektet. Reguleringsplanen er et tilbakevendende tema
i alle intervjuene, og det viser seg at den begrenser noe av friheten i
interessentarbeidet samtidig som den i seg selv ivaretar interessentene.
Oppgaven konkluderes med at Vegvesenet i stor grad fokuserer på
kommunikasjon og informering av interessenter. De bruker de verktøyene de har
tilgang på, men må på noen områder forholde seg til reguleringsplanen selv om
teorien foreslår andre fremgangsmåter. Hovedmodellen har derfor begrenset
gyldighet i dette vegprosjektet. | en_US |
