Show simple item record

dc.contributor.authorAndersen, Simen Esbjørnsen
dc.contributor.authorFagerhaug, Erlend Sødal
dc.contributor.authorHansen, Kim Kristian Frøseth
dc.date.accessioned2020-10-15T13:38:00Z
dc.date.available2020-10-15T13:38:00Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2683146
dc.descriptionBacheloroppgave i Prosjektledelse fra Handelshøyskolen BI, 2020en_US
dc.description.abstractI denne bacheloroppgaven undersøker vi hvordan Statens vegvesen leder interessenter, gjennom følgende problemstilling: Hva gjorde Statens vegvesen for å sikre samarbeidsvillige eksterne interessenter i vegprosjektet E6 Trondheim–Melhus? Vi undersøkte problemstillingen ved hjelp av Berland, Klakegg, og Seflands (2014) modell for interessenthåndtering. Denne modellen dannet grunnlaget for oppgavens teoridel, og for intervjuguiden. Primærdata er samlet inn gjennom tre dybdeintervjuer med prosjektleder, prosjekteringsleder, og grunnerverver hos Statens vegvesen. Hovedmodellen fra Berland et al. består av 6 trinn, fra prosjektstart til prosjektslutt. Disse er Omfang, Identifisere, Analysere, Planlegge, Engasjere, og Rapportere. Hvert trinn inneholder anbefalinger til arbeidsmåte i interessenthåndtering, og hva som skal til for å få samarbeidsvillige interessenter. Vi fant flere likheter mellom intervjuobjektenes arbeidsmåte, og anbefalingene fra trinn 1, 4, og 5 fra modellen. Det viste seg imidlertid at trinn 2 og 3 var mindre aktuelt for dette prosjektet, på grunn av områdets reguleringsplan. Mye av arbeidet som beskrives i trinn 2 og 3 er beskrevet i reguleringsplanen, og er utarbeidet i forkant av prosjektet. Reguleringsplanen er et tilbakevendende tema i alle intervjuene, og det viser seg at den begrenser noe av friheten i interessentarbeidet samtidig som den i seg selv ivaretar interessentene. Oppgaven konkluderes med at Vegvesenet i stor grad fokuserer på kommunikasjon og informering av interessenter. De bruker de verktøyene de har tilgang på, men må på noen områder forholde seg til reguleringsplanen selv om teorien foreslår andre fremgangsmåter. Hovedmodellen har derfor begrenset gyldighet i dette vegprosjektet.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHandelshøyskolen BIen_US
dc.subjectprosjektledelseen_US
dc.titleVeien til god interessentledelseen_US
dc.typeBachelor thesisen_US


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record