Importmerverdiavgift på fjernleverbare tjenester, næringsdrivende-kravet i mval § 3-30 annet ledd.

Abstract

I denne oppgaven har jeg redegjort for, drøftet og analysert begrepet næringsdrivende i mval § 3-30 annet ledd, som omhandler import-merverdiavgift på fjernleverbare tjenester. Når anses et foretak som næringsdrivende etter merverdiavgiftsloven? Det er klar rett etter denne regel at kun næringsdrivende og offentlig virksomhet har plikt til å beregne import-mva ved import av fjernleverbare tjenester. Slikt plikt foreligger kjøper og avgiften skal innberettes etter ordningen med snudd avregning. I de tilfeller der kjøper ikke plikter å beregne importmva på fjernleverbare tjenester er resultatet nullavgift noe som utgjør en konkurransefordel utenlandske tjenesteytere. Jeg har sett på bakgrunn, historikk og lovgivers formål med import-mva på tjenester og redegjort for begrepet fjernleverbare tjenester og avgrenset disse mot stedbundne tjenester. Begrepet «næringsdrivende» i mval § 3-30 (2) er i liten grad behandlet av domstolene, det finnes ingen høyesterettsdom og kun en lagmannsrettsdom «Zymtech Holding AS» (heretter ZH) og denne er sentral i min drøfting. For å klarlegge praktiseringen av regelverket har jeg også sett på forvaltningspraksis, spesielt klagenemndsavgjørelser og bindende forhåndsuttalelser. Det synes å være variasjon i hvordan terskelen for begrepet «næringsdrivende» i mval § 3-30 annet ledd praktiseres og et sentralt formål om konkurransenøytralitet synes i liten grad praktisert konsekvent. En rekke tilfeller med nullavgift og dobbelt-avgift er identifisert og det er vanskelig å se en ensartet praksis. Utfallet i de sakene det er sett på i denne oppgaven spriker mellom ytterligheter. På den ene side er det avgjørelser som samsvarer med skatterettens tolkning av begrepet næringsdrivende, det vil si en høy terskel for når foretaket anses som næringsdrivende etter mval § 3-30 annet ledd. På den annen side er det avgjørelser som tilsier en lav terskel der det legges vekt på lovgivers uttalelse om hensynet til konkurransenøytraliteten. I avslutningskapittelet har jeg tillatt meg å vise mine egne tanker om hvordan denne varierende praksis og svakheter i forhold til formålet om konkurransenøytraliteten kan rettes på. En konkretisering av begrepet «næringsdrivende» i mval kunne vært ønskelig. En klargjøring av regelverket kunne vært oppnådd om en sak ble tatt opp til behandling i høyesterett der næringsbegrepet i mval var tema. En mer drastisk endring ville vært å harmonisere regelverket med EU-direktivets regler, noe som ville innebære å «skrote» begrepet fjernleverbare tjenester og la leveringsstedet / hjemsted være avgjørende for plassering av avgift på alle tjenester.