• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Executive Master of Management
  • View Item
  •   Home
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Executive Master of Management
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Prising av viderefakturering ved felles innkjøp ved konsernintern momsomsetning

Sandven, Vegard Rongved
Master thesis
Thumbnail
View/Open
1954751.pdf (1.923Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2576166
Date
2018
Metadata
Show full item record
Collections
  • Executive Master of Management [67]
Abstract
Mange konsern sentraliserer innkjøpsfunksjonen gjennom et innkjøpsselskap for

at tjenester skal tilpasses konsernets behov i sin helhet og at disse anskaffes på

sentralt nivå før de viderefaktureres til andre selskap i konsernet. På denne måten

sikres effektiv drift og god fakturabehandling. I praksis har det vist seg

utfordrende å håndtere avgiftsbehandlingen av viderefaktureringen. Dette fordi

noen konsern er usikre på om det i det hele tatt er omsetning, mens andre

behandler det som omsetning, men er usikre på om det skal være påslag eller ikke.

Jeg mener at en ordning med felles innkjøp i konsern med påfølgende

viderefakturering både er å anse som omsetning i merverdiavgiftslovens forstand

og at det skal ilegges et påslag på viderefaktureringen. Derav også tittelen på

oppgaven.

For å underbygge min vurdering har jeg i oppgaven tatt for meg et typetilfelle

(figur 1.1) hvor innkjøpsselskapet fradragsfører inngående merverdiavgift ved

felles innkjøp og viderefakturerer med utgående merverdiavgift, men uten påslag.

Netto verdiproduksjon blir da kr 0 og følgelig netto avgift å betale til staten kr 0.

Spørsmålet mitt er om dette kan være riktig i et merverdi-system?

Jeg mener at en slik situasjon som illustrert i figur 1.1 utelukkende er begrunnet i

interessefellesskapet mellom selskapene, og at prisen på viderefaktureringen er for

lav i forhold til de reelle innsatsfaktorer og det man kaller for armlengdes pris.

Svaret på spørsmålet må derfor være nei.

Gjør man i transaksjonen mellom innkjøpsselskapet og datterselskapene et tillegg

for påslag vil innkjøpsselskapet havne i en posisjon med netto verdiskapning – en

posisjon jeg mener harmonerer med hensyn og nøytralitet bak

merverdiavgiftssystemet.

Etter min vurdering handler det hele om å se hva som skaper verdi i transaksjonen

og å foreta en riktig allokering av kostnads- og risikofaktorer til transaksjonen. Jeg

mener derfor at det mest riktige blir at samtlige innsatsfaktorer, herunder

oppfyllelsesansvar og risiko, samt fortjeneste, vil utgjøre en samlet del av avtalen om avgiftspliktig ytelse mellom innkjøpsselskapet og hvert konsernselskap - i praksis hensyntatt i vederlaget gjennom et påslag og dermed i

beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.

Som jeg også er inne på vil en ordning med felles innkjøp ikke finnes mellom

uavhengige parter. Av denne grunn vil det ikke være prisreferanser

(sammenligningsgrunnlag) i markedet som gir klare holdepunkter for fastsettelse

av påslaget. Særlig i de tilfeller der skattekontoret fastsetter et påslag ved skjønn

må manglende prisreferanser etter min mening få betydning i form av en kritisk

vurdering av prisen på viderefaktureringen og at det tydeliggjøres hvilke

elementer påslaget skal anses å dekke inn.
Description
Executive Master of Management i Skatte- og avgiftsrett fra Handelshøyskolen BI, 2018
Publisher
Handelshøyskolen BI

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit