Skattemessig behandling ved overdragelse av fiskerirettigheter

Abstract

Fisket er samfunnets felles ressurs. Fiskeressursene utgjør betydelige verdier og reguleres av det offentlige gjennom kvotesystemer. Det har opparbeidet seg et marked for omsetning av tildelte fiskerettigheter, som i dag utgjør ganske betydelige omsetningsverdier. Kvotene er knyttet opp mot et fartøy og har krav om eierskap av aktive fiskere. Økning i omsetningshastigheten og omsetningsverdiene av fiskekvoter har gitt økt bevissthet og til dels usikkerhet rundt den skattemessige behandlingen av overdragelser av slike rettigheter. I utgangspunktet er det i rettskilder/litteratur vurdert at en fiskerettighet skattemessig er å anse som et eget skattemessig immaterielt subjekt, og en overdragelse av en slik rettighet er skattemessig å anse som en realisasjon. Store verdier og derav store skattemessige effekter har gitt økt trykk på avskrivningsreglene, som spesielt når det gjelder immaterielle verdier, kan være en utfordring å utforme slik at en mest mulig rettferdig skattemessig fradragsføring oppnås. Det er store forskjeller i behandlingen av tidsubegrensede fiskerettigheter og tidsbegrensede rettigheter, selv om det i realiteten er knyttet stor usikkerhet til fremtidig utnytting av også tidsuberensede rettigheten. Det er også stor likheter mellom kjøpt «goodwill», som har gunstige avskrivningsregler og kjøpte fiskerettigheter, noe som kan oppleves som urettferdig. Hvorvidt en overdragelse av en fiskerettighet fra et skattesubjekt til et annet, i utgangspunktet er å anse som en realisasjon av et formuesobjekt mellom subjektene, er en vurdering av om det foreligger et formuesgode som har en økonomisk verdi og som kan overføres. Det noe spesielle ved en fiskerettighet er at det er myndighetene som har myndigheten til å gi fartøy/fartøyeier rettigheten, da den i utgangspunktet ikke kan omsettes. Men da det i realiteten lar seg avtale en overdragelse fordi vilkårene er kjent i forkant, oppstår det bedriftsøkonomisk sett, en overdragelse ved at det betales for en forventning om at kjøper mottar rettigheten fra selger. Endringer i fiskeriretten som skal være med å sikre at våre felles fiskeressurser forvaltes på en mest mulig samfunnsnyttig måte, og ordninger med struktureringer, splittinger og overføringer av kvoter for oppnå fiskerirettslige formål, skaper utfordringer for den skattemessige behandlingen. Det foretas overføringer av kvoter hos fiskeridirektoratet mellom ulike skattesubjekter, som kun er en formalitet sett fra kjøper og selger sitt synspunkt. Når det gjelder disse overføringene kan det diskuteres hvordan de skattemessig sett skal behandles. Det oppstår en rekkes slike overdragelsesavtaler i fiskeri miljøet som gjøres kun for tilfreds stille de fiskerirettslige kravene uten at det privatrettslig i realiteten overføres råderett. Dette skaper problemstillinger både opp mot skatteretten og avgiftsretten. Jeg tror en avklaring mellom fiskeridirektoratet og skattemyndighetene hadde vært på sin plass. Kvotesystemet skal være med på å forvalte samfunnet fiskeressurser. En rettferdig fordeling av ressurser er et formål både skatterettslig og fiskerirettslig. Hvordan en rettferdig fordeling av våre begrensede ressurser kan foretas, og om endring i beskatningen kan være med å gi en forbedret fordeling er et interessant spørsmål og vil sannsynligvis bli et tema i fremtiden.