• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Executive Master of Management
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Executive Master of Management
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Skatteloven § 13-1: Gjeldene rett etter Ikea-dommen

Schatvet, Leif Marius
Master thesis
Thumbnail
Åpne
1953993.pdf (1.606Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2576150
Utgivelsesdato
2018
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Executive Master of Management [67]
Sammendrag
Sktl. § 13-1 er en av flere såkalte omgåelses- og gjennomskjæringsregler. Regelen

gir skattemyndighetene hjemmel til å foreta endringer i skattyteres skattemelding på

grunnlag av det foreligger «inntekts- eller formuesreduksjon» som skyldes et

«interessefellesskap». Til tross for at dagens lovtekst er en videreføring av en

gammel bestemmelse er det fremdeles uklarheter knyttet til anvendelsen og

avgrensing mot andre gjennomskjæringsregler.

- Uklarhetene er redusert etter Høyesterett Ikea-dom i 2016. Høyesterett endrer

med dommen gjeldende rett gjennom å konkludere med at lovanvendelsen i

tidligere dommer, både i lagmannsretten og tingretten, er feil. En følge er også

at skattemyndighetenes praktisering av regelverket må endres.

Ikea anket en dom fra lagmannsretten til Høyesterett hvor retten, i likhet med

tingretten (2013) og Skatt øst (2014), hadde konkludert med at sktl. § 13-1 ga

hjemmel for å nekte skattemessig fradrag for betalte gjeldsrenter. Høyesterett

konkluderte med at denne bestemmelsen ikke fikk anvendelse i saken og dermed

ikke ga hjemmel for å nekte fradrag. Oppgaven gjennomgår dommen med vekt på

hvordan den endrer gjeldene rett for sktl. § 13-1 og avgrensing mot andre

omgåelsesbestemmelser:

- Utdelinger: Bestemmelsen i sktl. § 13-1 får ikke lenger anvendelse i saker som

omhandler selskapsendringer og egenkapitaldisposisjoner. Bestemmelsen gir

ikke hjemmel for gjennomskjæring knyttet til egenkapitaltransaksjoner mellom

nærstående ifm. utbytteutdelinger og utdeling i forbindelse kapitalnedsettelser og

fisjoner. skattemyndighetenes lovanvendelse og praksis på området må endres.

- Egenkapitaldisposisjoner: Sktl. § 13-1 får ikke anvendelse på

«egenkapitaldisposisjoner». Høyesterett innfører med dette et nytt begrep i

norsk skatterett uten at innholdetet er tydelig definert. Oppgaven konkluderer

med at innholdet er mindre omfattende enn «egenkapitaltransaksjoner», men

trolig mer omfattende enn de konkrete transaksjonene som omtales i dommen.

Oppgaven konkluderer også med at en egenkaitaldisposisjon er basert på en ensidig beslutning fattet hos avgiver, noe osm innebærer at f.eks. en

kapitaltilførsel ikke omfattes.

- Skattedirekoratet: SKD har problematisert innholdet i begrepet

«egenkapitaldisposisjoner», blant annet gjennom sin kommentar til dommen:

«Hva som etter dommen skal anses som egenkapitaldisposisjoner synes etter

direktoratets vurdering uklart». Oppgaven konkluderer med at avgrensingen

SKD har gjort trolig er mindre avgrensende enn det Høyesterett har ment.

- Disposisjonsrekken: Høyesterett avviste ankende parts anførsel om av vurdering

av om at det kun var lånetransaksjonen og vilkårene knyttet til lånet som skulle

vurderes opp mot «inntektsreduksjonsvilkåret». Dommen konkluderte derimot

med at også disposisjonsrekker med flere transaksjoner som «anses å danne en

helhet» også kan vurderes mot vilkårene samlet.

- Tidsperioden: At disposisjonsrekken strekker seg over en lengre periode, i Ikeasaken

ca. 1 år, ble ikke vektlagt. Det er uavklart om det finnes en grense for hvor

lang perioden er før disposisjonsrekken ikke lenger anses å danne «en helhet».

- Spesialregel: Sktl. § 13-1 fremstår nå i enda større grad som en spesialregel.

Grensen mot når mer generelle omgåelsesregelsettene (som sktl. § 14-90 og den

ulovfestede gjennomskjæringsregelen) kommer til anvendelse er tydeliggjort.

- Ulovfestet gjennomskjæring: Saker som omhandler «egenkapitaldisposisjoner»,

som i stor grad omhandler selskapsendringer, vil i fremtiden måtte vurderes opp

den ulovfestede omgåelsesregelen i skatteretten. Dette er tilfellet uavhengig av

om alle de kumulative vilkårene i sktl. § 13-1 er oppfylt.

- Overlapp: Dommen bidrar til å begrense områdene hvor ulike

omgåelsesbetemmelser og regelsett ovelapper hverandre.
Beskrivelse
Executive Master of Management i Skatte- og avgiftsrett fra Handelshøyskolen BI, 2018
Utgiver
Handelshøyskolen BI

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit