Skattefunnordningen

Abstract

Skattefunn har blitt en viktig finansieringsmåte for bedrifter som driver med forskning og utvikling (FOU). Alle bedrifter, med skatteplikt til Norge, som har et definert og avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt kan søke. Søknad sendes innen 1. september til Forskningsrådet, som tar avgjørelsen om godkjenning. Det må føres prosjektregnskap slik at bare kostnader tilhørende det avgrensede prosjektet blir tatt med. Skatteloven § 16-40 regulerer de skattemessige fradragene. Samtidig må kostnadene være innenfor regelverket i EU’s gruppeunntaksforordning 651/2014. En del kostnader krever nærmere analyse for å avgjøre om de kan tas med. I tillegg til lov og forskrift, vil det være domsavgjørelser, ligningspraksis og lignings ABC som er de mest relevante rettskildene. Prosjektregnskapet må godkjennes av registrert eller statsautorisert revisor, og deretter er det skatteetaten som tar den endelige avgjørelsen og godkjenner kostnadene. Det spesielle med skattefunn er at kostnadene først er ført til fradrag i det ordinære skatteregnskapet. Deretter blir de samme kostnadene tatt med i grunnlaget for nytt skattefradrag, skattefunn. Små og mellomstore bedrifter får 20 % av grunnlaget i fradrag, mens store bedrifter får 18%. Bedrifter som søker må være skattepliktig til Norge, men det er ingen betingelse at de faktisk betaler skatt. Verdien av skattefunn fradraget blir utbetalt dersom en bedrift ikke er i skatteposisjon, noe som gjør ordningen attraktiv også for bedrifter i vekts og utvikling som ofte ikke har skattepliktig inntekt. Skattefunn ordningen er mye benyttet, og kan sies fungerer etter sin hensikt, men det diskuteres i disse dager om ordningen er for lett å utnytte, og om det forekommer svindel som ikke blir avdekket. Kommer tilbake til dette senere i oppgaven under avsnittet om skatteetaten.