Musikk, kunst, festival; må man velge?
Abstract
Denne bacheloroppgaven er avsluttende for studiet Creative Industries
Management ved Handelshøyskolen BI. Gjennomgående diskuteres
problemstillingen som omhandler hvorvidt utsmykning på musikkfestivaler blir
oppfattet som kunst eller dekor. Dette temaet er knyttet opp mot tre festivaler –
Øyafestivalen, Audunbakkenfestivalen og Sziget Festival – som alle har både
kunst og dekor på området selv om de hovedsakelig er musikkfestivaler.
I innledningen hvor valg av tema begrunnes, er det også utformet tre
delspørsmål som har til hensikt å underbygge problemstillingen ved å dele den
inn i tre forskjellige perspektiver, henholdsvis arrangørens, kunstnerens og
publikums.
Metodegrunnlaget har et kvalitativt design og tar for seg de kvalitative studiene
oppgaven baserer seg på – dokumentanalyse, dybdeintervjuer og fokusgruppe.
Videre følger den teoretiske forankringen for oppgaven, som først trekker frem
festivalprofil for å plassere de tre festivalene i bransjen. Deretter følger teorier
fra Prebensen (2016) om opplevelse for å best mulig forstå hva som ligger bak
opplevelsen av et arrangement. De siste teoriene er innenfor kunstperspektivet
som her belyses ved hjelp av Solhjells bok «Formidler og formidlet: en teori
om kunstformidlingens praksis» (2001).
Den største delen i oppgaven er analyse og drøfting, hvor teoriene og funnene
blir analysert og drøftet parallelt. Denne delen er hensiktsmessig delt opp i
henhold til hver festival slik at analysen og funnene kommer tydelig frem og er
oversiktlig. Til slutt blir de sammenlignet for å kunne anvende informasjonen
som fremkom fra analyse og drøfting på løsning av problemstillingen.
Etter endt analyse ble Audunbakkenfestivalen plassert som et local event da
den ble stiftet nettopp for lokalsamfunnet. Sziget Festival ble plassert som et
major event ettersom festivalen har vunnet denne tittelen to ganger på
European Festival Awards. Øya var den vanskeligste festivalen å plassere da den bærer kjennetegn fra to ulike kategorier av arrangementer, og ble til slutt
plassert midt mellom local og major event.
Fra datainnsamlingen ser en at det er festivalarrangørene som får mest utbytte
av kunsten på festivalene da den støtter opp om deres dekorative profil og
dermed stemningen rundt selve festivalene. Fra kunstnernes perspektiv kom det
frem at faktorer som er viktige er god kommunikasjon mellom partene,
tydelige kontrakter, samt kyndige fagfolk som kan forvalte kunstverkene på en
tilstrekkelig måte. Publikumsperspektivet viste at det er totalopplevelsen som
er den viktigste faktoren for dem, og for at den skal være bra må også
omgivelsene være tilfredsstillende.
Description
Bacheloroppgave i Kulturledelse fra Handelshøyskolen BI, 2018