Musikk, kunst, festival; må man velge?

Abstract

Denne bacheloroppgaven er avsluttende for studiet Creative Industries Management ved Handelshøyskolen BI. Gjennomgående diskuteres problemstillingen som omhandler hvorvidt utsmykning på musikkfestivaler blir oppfattet som kunst eller dekor. Dette temaet er knyttet opp mot tre festivaler – Øyafestivalen, Audunbakkenfestivalen og Sziget Festival – som alle har både kunst og dekor på området selv om de hovedsakelig er musikkfestivaler. I innledningen hvor valg av tema begrunnes, er det også utformet tre delspørsmål som har til hensikt å underbygge problemstillingen ved å dele den inn i tre forskjellige perspektiver, henholdsvis arrangørens, kunstnerens og publikums. Metodegrunnlaget har et kvalitativt design og tar for seg de kvalitative studiene oppgaven baserer seg på – dokumentanalyse, dybdeintervjuer og fokusgruppe. Videre følger den teoretiske forankringen for oppgaven, som først trekker frem festivalprofil for å plassere de tre festivalene i bransjen. Deretter følger teorier fra Prebensen (2016) om opplevelse for å best mulig forstå hva som ligger bak opplevelsen av et arrangement. De siste teoriene er innenfor kunstperspektivet som her belyses ved hjelp av Solhjells bok «Formidler og formidlet: en teori om kunstformidlingens praksis» (2001). Den største delen i oppgaven er analyse og drøfting, hvor teoriene og funnene blir analysert og drøftet parallelt. Denne delen er hensiktsmessig delt opp i henhold til hver festival slik at analysen og funnene kommer tydelig frem og er oversiktlig. Til slutt blir de sammenlignet for å kunne anvende informasjonen som fremkom fra analyse og drøfting på løsning av problemstillingen. Etter endt analyse ble Audunbakkenfestivalen plassert som et local event da den ble stiftet nettopp for lokalsamfunnet. Sziget Festival ble plassert som et major event ettersom festivalen har vunnet denne tittelen to ganger på European Festival Awards. Øya var den vanskeligste festivalen å plassere da den bærer kjennetegn fra to ulike kategorier av arrangementer, og ble til slutt plassert midt mellom local og major event. Fra datainnsamlingen ser en at det er festivalarrangørene som får mest utbytte av kunsten på festivalene da den støtter opp om deres dekorative profil og dermed stemningen rundt selve festivalene. Fra kunstnernes perspektiv kom det frem at faktorer som er viktige er god kommunikasjon mellom partene, tydelige kontrakter, samt kyndige fagfolk som kan forvalte kunstverkene på en tilstrekkelig måte. Publikumsperspektivet viste at det er totalopplevelsen som er den viktigste faktoren for dem, og for at den skal være bra må også omgivelsene være tilfredsstillende.