Førte Norges Bank en optimal pengepolitikk etter oljeprisfallet i 2014?

Abstract

Denne oppgaven tar for seg en analyse av den norske økonomien i perioden 2001- 2017. Gjennom å se på den statistiske utviklingen i BNP, styringsrente, kjerneinflasjon og oljepris er det mulig å drøfte om den førte pengepolitikken har vært optimal i etterkant av oljeprisfallet i 2014. I tillegg forankres oppgaven i den pengepolitiske instrumentregelen utviklet av John B. Taylor i 1993. Innledningsvis kartlegges utviklingen i norsk økonomi gjennom perioden hvor vi kan se en økende trend i BNP, et inflasjonsgap som i store deler av perioden har vært negativt, og en synkende trend i styringsrentenivået. I tillegg kartlegges to store fall i oljeprisnivået som har medført en økning i arbeidsledighet i periodene. I forbindelse med sistnevnte vises en kortsiktig korrelasjon mellom økning i arbeidsledighet og nedgang i lønnsvekst. Datainnsamlingen avdekker at det finnes vesentlige avvik fra den faktiske styringsrenten og Taylor-renten. Kort oppsummert er Taylors teoretisk optimale rente som regel noe høyere enn den faktisk førte styringsrenten. En del av dette kan forklares gjennom at Taylor regelen kun tar hensyn til enkelte variabler, og mange derfor utelates. Det som har vært ønskelig å få frem i denne studien er hvorfor avviket i enkelte perioder har vært så høyt mens det i andre perioder bare finnes små avvik. En forklaring på dette er at siden Taylor-regelen kun baserer seg på noen få parametere, så vil ekstreme hendelser i økonomien slik som finanskriser eller omfattende fall i oljeprisen kunne gi større utslag i Taylor-renten enn det som var tilfelle dersom den tok hensyn til flere variabler. I forbindelse med dette har vi forsøkt å korrigere produksjonsgapet, som er avviket mellom faktisk BNP og BNP trend, gjennom å benytte et HP-filter. Selv om det her var mulig å se en tallmessig og grafisk forskjell på selve trendlinjen hadde dette minimale utslag i Taylorligningen. Teori fra Mundell-Flemings IS-LM-BB-modell, likviditetsfellen samt Røisland & Sveen er også med på å illustrere utviklingen og bidrar til å forklare hvorfor myndighetene har reagert slik de har gjort i ekstreme tilfeller.