Førte Norges Bank en optimal pengepolitikk etter oljeprisfallet i 2014?
Bachelor thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2571628Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Bachelor [817]
Sammendrag
Denne oppgaven tar for seg en analyse av den norske økonomien i perioden 2001-
2017. Gjennom å se på den statistiske utviklingen i BNP, styringsrente,
kjerneinflasjon og oljepris er det mulig å drøfte om den førte pengepolitikken har
vært optimal i etterkant av oljeprisfallet i 2014. I tillegg forankres oppgaven i den
pengepolitiske instrumentregelen utviklet av John B. Taylor i 1993.
Innledningsvis kartlegges utviklingen i norsk økonomi gjennom perioden hvor vi
kan se en økende trend i BNP, et inflasjonsgap som i store deler av perioden har
vært negativt, og en synkende trend i styringsrentenivået. I tillegg kartlegges to
store fall i oljeprisnivået som har medført en økning i arbeidsledighet i periodene. I
forbindelse med sistnevnte vises en kortsiktig korrelasjon mellom økning i
arbeidsledighet og nedgang i lønnsvekst.
Datainnsamlingen avdekker at det finnes vesentlige avvik fra den faktiske
styringsrenten og Taylor-renten. Kort oppsummert er Taylors teoretisk optimale
rente som regel noe høyere enn den faktisk førte styringsrenten. En del av dette kan
forklares gjennom at Taylor regelen kun tar hensyn til enkelte variabler, og mange
derfor utelates. Det som har vært ønskelig å få frem i denne studien er hvorfor
avviket i enkelte perioder har vært så høyt mens det i andre perioder bare finnes
små avvik. En forklaring på dette er at siden Taylor-regelen kun baserer seg på noen
få parametere, så vil ekstreme hendelser i økonomien slik som finanskriser eller
omfattende fall i oljeprisen kunne gi større utslag i Taylor-renten enn det som var
tilfelle dersom den tok hensyn til flere variabler. I forbindelse med dette har vi
forsøkt å korrigere produksjonsgapet, som er avviket mellom faktisk BNP og BNP
trend, gjennom å benytte et HP-filter. Selv om det her var mulig å se en tallmessig
og grafisk forskjell på selve trendlinjen hadde dette minimale utslag i Taylorligningen.
Teori fra Mundell-Flemings IS-LM-BB-modell, likviditetsfellen samt Røisland &
Sveen er også med på å illustrere utviklingen og bidrar til å forklare hvorfor
myndighetene har reagert slik de har gjort i ekstreme tilfeller.
Beskrivelse
Bacheloroppgave i Anvendt makroøkonomi fra Handelshøyskolen BI, 2018