Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRørmark, Bjarte
dc.date.accessioned2018-10-10T07:53:56Z
dc.date.available2018-10-10T07:53:56Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2567286
dc.descriptionExecutive Master of Management i Ledelse, makt og mening fra Handelshøyskolen BI, 2018nb_NO
dc.description.abstractDenne oppgaven undersøker lederegenskapene til Mariss Jansons i lys av teori om karismatisk lederskap. Jansons var dirigent og kunstnerisk leder i Oslo- Filharmonien fra 1979 til 2002. I den perioden løftet han orkesteret fra et middelmådig nivå til absolutt verdensklasse. Forforståelsen er at Mariss Jansons var en karismatisk leder, og at han kan ha vist trekk på dysfunksjonelt karismatisk lederskap, gjennom f.eks. en viss grad av narsissisme, tyrannisk og kontrollerende ledelse. For å undersøke om Jansons var en karismatisk leder, hentes først og fremst stoff fra intervjuer med noen av de som samarbeidet med ham i denne tiden. Informasjonen suppleres med materiale fra artikler og intervjuer i tidsskrifter. Denne informasjonen holdes opp mot Conger & Kanungos (1998) modell om karismatisk ledelse, der deres tre stadier danner utgangspunkt for de tre underproblemstillingene: Delkonklusjonene viser at (1) Mariss Jansons viste tydelige kjennetegn på karismatisk ledelse i han sensitivitet i forholdet til muligheter og hindringer i omgivelsene, (2) for å kunne si om Jansons skapte og artikulerte visjoner slik at de framsto som tydelige, kreves det en viss omdefinering av visjoner i forhold til det man vanligvis tenker på visjoner i ledelse (3) det er usikkert hvorvidt Jansons kan betegnes som en karismatisk leder når det gjelder hvordan han implementer sin visjon i hht. modellen, siden han viser «treff» på bare en av tre attributter. Metoden i oppgaven er hermeneutisk analyse. Oppgaven gjennomfører tre «sirkler», med flere «undersirkler». Denne prosessen har gitt flere innsikter som har satt preg på undersøkelsene. Den første er det utfordrende å benytte modellen for å analysere en kunstnerisk leder. Dette leder til en nødvendig undersøkelse av hva som er spesielt med kunstnerisk ledelse. Den tredje viktige innsikten er at modellen ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for «sensemaking» i organisasjoner. Oppgaven konkluderer med at Mariss Jansons’ virke i Oslo-Filharmonien hadde preg av karismatisk ledelse i mindre grad enn i min forforståelse. På den annen side fant jeg ikke tegn på narsissisme og dysfunksjonelt karismatisk lederskap.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHandelshøyskolen BInb_NO
dc.subjectledelsenb_NO
dc.subjectmaktnb_NO
dc.subjectmeningnb_NO
dc.titleEn kjærlighetshistorie : Var Mariss Jansons en karismatisk leder for Oslo-Filharmonien?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel