Bedrifters motivasjon for utøvende kunst på arbeidsplassen

Abstract

I denne oppgaven ser jeg på bedrifter i næringslivets motivasjon for å bruke utøvende kunst på arbeidsplassen, og hvordan dette er forenelig med utøvende kunstneres motivasjon for å drive med kunst. Den grunnleggende forestillingen er kunst og næringsliv som to motpoler med helt ulike ideologier. I næringslivet har kunst og kunstnere blitt betraktet som noe irrasjonelt, mystisk og noe som de tar avstand fra. Fra kunstnernes side har kapitalismen og dens representanter vært noe de forakter. Nå er vi inne i en tid der både kunstbransjen og næringslivet er i endring. Norge er et av de landene som i størst grad har hatt offentlige støtteordninger til kunst og kultur, men politikerne vender seg nå mot en mer markedsstyrt finansiering. I næringslivet ser vi en klar overgang fra de mekaniske maskinmodellene, med sin strenge formelle oppbygning og sine klare regler for arbeidsoppgaver og arbeidsrutiner til en organisasjonstype som praktiserer løsere og mer ”organiske” organisasjonsformer. Utviklingen gir grunnlag for å påstå at nødvendigheten av kreativitet og nye måter å tenke på i arbeidslivet er økende. I kulturbransjen snakkes det varmt om mulighetene kunstnere har til å bidra i utviklingen som trengs i næringslivet, og at derfor bedrifter er potensielle oppdragsgivere for kunstnere. Tema for denne oppgaven bunner i en nysgjerrighet på om næringslivet selv er motivert for å bruke utøvende kunstnere på arbeidsplassen, og hva det i så fall er som gjør dem interessert. Videre lurer jeg på om dette passer med kunstneres motivasjon for å drive med kunst? Kunstnerbegrepet er i denne oppgaven avgrenset til å dreie seg om utøvende kunstnere. Nyere teorier viser at næringslivet søker kunsten for inspirasjon, kompetanse og kreativitet og for å dekke bedriftens samfunnsmessige legitimitet. Mer tradisjonelle organisasjonspsykologiske teorier beskriver variasjonens betydning for arbeidseffektivitet, menneskelige og sosiale behov sin innvirkning på arbeidseffektivitet og nødvendigheten av å få dekket sosiale behov gjennom jobben. Forskning om utøvende kunstnere viser at de skiller mellom å drive med ”kunst” og å drive med ”håndverk” og at det å drive med ”håndverk” også er legitimt i kunstnertilværelsen. Teorier sier at utøvende kunstnere søker mot å gjøre jobber for næringslivet basert på et økonomisk ressursbehov, et behov for KLS 36851 0979535 3 nye uttrykksformer og funksjoner for egen kunst og at næringslivet brukes som scene og konsertsal. På bakgrunn av at det allerede er gjort forskning på utøvende kunstneres motivasjon for å drive med kunst, er empirien i denne oppgaven fokusert på bedrifters motivasjon for å bruke kunstnere på arbeidsplassen. Det er gjort seks dybdeintervjuer med ulike bedrifter, der fellesnevneren er at ingen av dem er innenfor kulturbransjen. Av intervjuene kom det frem at det var de store bedriftene som hadde sterkest forhold til det å bruke utøvende kunst på arbeidsplassen. De små bedriftene brukte det svært lite, så lite at det var problematisk å gjennomføre intervjuene på grunn av at de ikke hadde noe å svare. Gjennom intervjuene kom det likevel frem at bedriftene bruker utøvende kunst fordi: - det skaper god stemning på festlige arrangementer - det er et avbrekk ved faglige seminarer - det gjør de ansatte stolte av sin arbeidsplass - det er miljøskapende blant de ansatte Det var også andre poeng som kom frem som var vel så interessante; deriblant at bedriftene var mer interessert i å vise meg det de hadde av skapende kunst. Det var også interessant at de virket mer interessert i utøvende kunst da jeg gikk enn da jeg kom. De ga inntrykk av å gjennomgå en holdningsendring i løpet av intervjuet. Dette er et signal om at dersom kulturlivet formidler sine muligheter til næringslivet, så finnes det kanskje et marked.