Bedrifters motivasjon for utøvende kunst på arbeidsplassen
Abstract
I denne oppgaven ser jeg på bedrifter i næringslivets motivasjon for å bruke
utøvende kunst på arbeidsplassen, og hvordan dette er forenelig med utøvende
kunstneres motivasjon for å drive med kunst. Den grunnleggende forestillingen er
kunst og næringsliv som to motpoler med helt ulike ideologier. I næringslivet har
kunst og kunstnere blitt betraktet som noe irrasjonelt, mystisk og noe som de tar
avstand fra. Fra kunstnernes side har kapitalismen og dens representanter vært noe
de forakter.
Nå er vi inne i en tid der både kunstbransjen og næringslivet er i endring. Norge er
et av de landene som i størst grad har hatt offentlige støtteordninger til kunst og
kultur, men politikerne vender seg nå mot en mer markedsstyrt finansiering. I
næringslivet ser vi en klar overgang fra de mekaniske maskinmodellene, med sin
strenge formelle oppbygning og sine klare regler for arbeidsoppgaver og
arbeidsrutiner til en organisasjonstype som praktiserer løsere og mer ”organiske”
organisasjonsformer. Utviklingen gir grunnlag for å påstå at nødvendigheten av
kreativitet og nye måter å tenke på i arbeidslivet er økende. I kulturbransjen
snakkes det varmt om mulighetene kunstnere har til å bidra i utviklingen som
trengs i næringslivet, og at derfor bedrifter er potensielle oppdragsgivere for
kunstnere. Tema for denne oppgaven bunner i en nysgjerrighet på om
næringslivet selv er motivert for å bruke utøvende kunstnere på arbeidsplassen, og
hva det i så fall er som gjør dem interessert. Videre lurer jeg på om dette passer
med kunstneres motivasjon for å drive med kunst? Kunstnerbegrepet er i denne
oppgaven avgrenset til å dreie seg om utøvende kunstnere.
Nyere teorier viser at næringslivet søker kunsten for inspirasjon, kompetanse og
kreativitet og for å dekke bedriftens samfunnsmessige legitimitet. Mer
tradisjonelle organisasjonspsykologiske teorier beskriver variasjonens betydning
for arbeidseffektivitet, menneskelige og sosiale behov sin innvirkning på
arbeidseffektivitet og nødvendigheten av å få dekket sosiale behov gjennom
jobben. Forskning om utøvende kunstnere viser at de skiller mellom å drive med
”kunst” og å drive med ”håndverk” og at det å drive med ”håndverk” også er
legitimt i kunstnertilværelsen. Teorier sier at utøvende kunstnere søker mot å
gjøre jobber for næringslivet basert på et økonomisk ressursbehov, et behov for
KLS 36851 0979535
3
nye uttrykksformer og funksjoner for egen kunst og at næringslivet brukes som
scene og konsertsal.
På bakgrunn av at det allerede er gjort forskning på utøvende kunstneres
motivasjon for å drive med kunst, er empirien i denne oppgaven fokusert på
bedrifters motivasjon for å bruke kunstnere på arbeidsplassen. Det er gjort seks
dybdeintervjuer med ulike bedrifter, der fellesnevneren er at ingen av dem er
innenfor kulturbransjen. Av intervjuene kom det frem at det var de store
bedriftene som hadde sterkest forhold til det å bruke utøvende kunst på
arbeidsplassen. De små bedriftene brukte det svært lite, så lite at det var
problematisk å gjennomføre intervjuene på grunn av at de ikke hadde noe å svare.
Gjennom intervjuene kom det likevel frem at bedriftene bruker utøvende kunst
fordi:
- det skaper god stemning på festlige arrangementer
- det er et avbrekk ved faglige seminarer
- det gjør de ansatte stolte av sin arbeidsplass
- det er miljøskapende blant de ansatte
Det var også andre poeng som kom frem som var vel så interessante; deriblant at
bedriftene var mer interessert i å vise meg det de hadde av skapende kunst. Det
var også interessant at de virket mer interessert i utøvende kunst da jeg gikk enn
da jeg kom. De ga inntrykk av å gjennomgå en holdningsendring i løpet av
intervjuet. Dette er et signal om at dersom kulturlivet formidler sine muligheter til
næringslivet, så finnes det kanskje et marked.
Description
Bacheloroppgave i Kulturledelse fra Handelshøyskolen BI, 2017