| dc.description.abstract | Bacheloroppgaven tar for seg hverdagsintegrering i offentlige museum og
scenekunstinstitusjoner. Bakgrunnen for temaet er Kulturdepartementets ønske
om innspill fra kunst- og kulturvirksomheter sin innsats til hverdagsintegrering.
Innspillene skulle inneha en beskrivelse av hvilke tiltak de gjorde i forbindelse
med hverdagsintegrering av flyktninger. Innspillene som kom inn ble publisert på
regjeringens nettside. Under arbeidet av oppgaven har det blitt diskutert hvilke
momenter som kan være interessante ved tematikken og hvordan oppgaven kan
vinkles. Dette har vært utfordrende da det er skrevet lite om temaet og det ikke har
lykkes å finne teori som er direkte knyttet til forholdet mellom kulturbransjen og
integrering.
Vi har valgt å konsentrere oss om organisasjoner innenfor museum og
scenekunst, og avgrenset problemstillingen til:
Hva karakteriserer tiltakene som blir gjort av de offentlige
scenekunstinstitusjoner og museer til integrering av flyktninger og hvilke
grunner ligger bak?
Det er også valgt to underproblemstillinger:
1. Hvordan forholder respondentene seg til kulturpolitiske føringer?
2. Opplever respondentene at integrering er et ansvar som skal ligge
hos kunst- og kulturinstitusjonene?
Oppgavens tematikk og problemstilling krever en innføring i temaet, herunder
kulturpolitikk de tre siste stortingsperiodene. Teorier som er valgt for å kunne
analysere funnene er Ressursavhengighetsteorien gjengitt av Gran og Hofplass
(2007), Kretsløpsteorien av Solhjell og Øien (2012), og Organisasjonskultur av
Kaufmann og Kaufmann (2015). Da kretsløpsteorien i utgangspunktet er beregnet
for kunstfeltet, har vi derfor sett det nødvendig å gi en innføring og begrunnelse
på hvordan teorien kan anvendes på scenekunstfeltet.
Vi har valgt å bruke kvalitativ metode med eksplorativt
undersøkelsesdesign i oppgaven. Selve innspillene er data som allerede er
publisert og er benyttet i en dokumentanalyse. Dokumentanalysen og innhentet
empiri via dybdeintervju, har hatt som hensikt å få en dypere forståelse av
konteksten. Respondentene i dybdeintervjuene er geografisk spredt for å dekke
aspekter ved bransjene i flere deler av landet. Vi har valgt å intervjue tre aktører
fra museumssektoren og tre aktører fra scenekunstfeltet. Alle respondentene har
KLS 36851 0941222 0972482
4
samtykket bruk av informasjon fra intervju samt eventuell offentliggjøring av
bacheloroppgaven i BIs bibliotek. Personvernombudet vurderte prosjektet og
godkjente bruk av personopplysninger.
Underveis har vi oppdaget momenter ved intervjuguiden som ikke var
gjeldende for alle respondentene, da tiltakene de utøvde var av ulik art og omfang.
Dokumentanalysens bruk av innspill som grunnlag kan være en svakhet dersom
organisasjonene har unnlatt å skrive elementer som gir utslag på våre funn. En
svakhet i utvalget av respondentene er deres forskjeller i organisatorisk størrelse
og kunstneriske virke.
Måten vi har organisert og kategorisert materialet og variabler i
dokumentanalysen er presentert i selve oppgaven, og ytterligere i eksterne
vedlegg. Kategorisering og utforming av funnene i kvalitative dybdeintervju er
gjort på bakgrunn av valgt teori og er en videreutvikling av dokumentanalysen.
Analysen knytter funnene opp mot teori. Analysen gir indikasjoner på
hva som karakteriserer og hvilke grunner som ligger bak tiltakene. Dette har blant
annet vært måten de anerkjenner flyktninger som publikum, ressurser, kunstnerisk
input og sist men ikke minst, et følt samfunnsansvar. Analysen har også gitt
indikasjoner på at det er forskjeller i hvordan museum og scenekunst føler på de
kulturpolitiske føringene. | nb_NO |
