Kulturens rolle i hverdagsintegrering

Abstract

Bacheloroppgaven tar for seg hverdagsintegrering i offentlige museum og scenekunstinstitusjoner. Bakgrunnen for temaet er Kulturdepartementets ønske om innspill fra kunst- og kulturvirksomheter sin innsats til hverdagsintegrering. Innspillene skulle inneha en beskrivelse av hvilke tiltak de gjorde i forbindelse med hverdagsintegrering av flyktninger. Innspillene som kom inn ble publisert på regjeringens nettside. Under arbeidet av oppgaven har det blitt diskutert hvilke momenter som kan være interessante ved tematikken og hvordan oppgaven kan vinkles. Dette har vært utfordrende da det er skrevet lite om temaet og det ikke har lykkes å finne teori som er direkte knyttet til forholdet mellom kulturbransjen og integrering. Vi har valgt å konsentrere oss om organisasjoner innenfor museum og scenekunst, og avgrenset problemstillingen til: Hva karakteriserer tiltakene som blir gjort av de offentlige scenekunstinstitusjoner og museer til integrering av flyktninger og hvilke grunner ligger bak? Det er også valgt to underproblemstillinger: 1. Hvordan forholder respondentene seg til kulturpolitiske føringer? 2. Opplever respondentene at integrering er et ansvar som skal ligge hos kunst- og kulturinstitusjonene? Oppgavens tematikk og problemstilling krever en innføring i temaet, herunder kulturpolitikk de tre siste stortingsperiodene. Teorier som er valgt for å kunne analysere funnene er Ressursavhengighetsteorien gjengitt av Gran og Hofplass (2007), Kretsløpsteorien av Solhjell og Øien (2012), og Organisasjonskultur av Kaufmann og Kaufmann (2015). Da kretsløpsteorien i utgangspunktet er beregnet for kunstfeltet, har vi derfor sett det nødvendig å gi en innføring og begrunnelse på hvordan teorien kan anvendes på scenekunstfeltet. Vi har valgt å bruke kvalitativ metode med eksplorativt undersøkelsesdesign i oppgaven. Selve innspillene er data som allerede er publisert og er benyttet i en dokumentanalyse. Dokumentanalysen og innhentet empiri via dybdeintervju, har hatt som hensikt å få en dypere forståelse av konteksten. Respondentene i dybdeintervjuene er geografisk spredt for å dekke aspekter ved bransjene i flere deler av landet. Vi har valgt å intervjue tre aktører fra museumssektoren og tre aktører fra scenekunstfeltet. Alle respondentene har KLS 36851 0941222 0972482 4 samtykket bruk av informasjon fra intervju samt eventuell offentliggjøring av bacheloroppgaven i BIs bibliotek. Personvernombudet vurderte prosjektet og godkjente bruk av personopplysninger. Underveis har vi oppdaget momenter ved intervjuguiden som ikke var gjeldende for alle respondentene, da tiltakene de utøvde var av ulik art og omfang. Dokumentanalysens bruk av innspill som grunnlag kan være en svakhet dersom organisasjonene har unnlatt å skrive elementer som gir utslag på våre funn. En svakhet i utvalget av respondentene er deres forskjeller i organisatorisk størrelse og kunstneriske virke. Måten vi har organisert og kategorisert materialet og variabler i dokumentanalysen er presentert i selve oppgaven, og ytterligere i eksterne vedlegg. Kategorisering og utforming av funnene i kvalitative dybdeintervju er gjort på bakgrunn av valgt teori og er en videreutvikling av dokumentanalysen. Analysen knytter funnene opp mot teori. Analysen gir indikasjoner på hva som karakteriserer og hvilke grunner som ligger bak tiltakene. Dette har blant annet vært måten de anerkjenner flyktninger som publikum, ressurser, kunstnerisk input og sist men ikke minst, et følt samfunnsansvar. Analysen har også gitt indikasjoner på at det er forskjeller i hvordan museum og scenekunst føler på de kulturpolitiske føringene.