• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Bachelor
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Bachelor
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Kulturens rolle i hverdagsintegrering

Solheim, Reidun; Høstaker, Frida
Bachelor thesis
Thumbnail
Åpne
1687638.pdf (1.309Mb)
Vedlegg1__Intervjuguide[1].pdf (94.98Kb)
Vedlegg_2_utvalgsprosedyre[1].pdf (130.3Kb)
Vedlegg_3-Matrise_dybdeintervju[1].pdf (120.4Kb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2467548
Utgivelsesdato
2017
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Bachelor [678]
Sammendrag
Bacheloroppgaven tar for seg hverdagsintegrering i offentlige museum og

scenekunstinstitusjoner. Bakgrunnen for temaet er Kulturdepartementets ønske

om innspill fra kunst- og kulturvirksomheter sin innsats til hverdagsintegrering.

Innspillene skulle inneha en beskrivelse av hvilke tiltak de gjorde i forbindelse

med hverdagsintegrering av flyktninger. Innspillene som kom inn ble publisert på

regjeringens nettside. Under arbeidet av oppgaven har det blitt diskutert hvilke

momenter som kan være interessante ved tematikken og hvordan oppgaven kan

vinkles. Dette har vært utfordrende da det er skrevet lite om temaet og det ikke har

lykkes å finne teori som er direkte knyttet til forholdet mellom kulturbransjen og

integrering.

Vi har valgt å konsentrere oss om organisasjoner innenfor museum og

scenekunst, og avgrenset problemstillingen til:

Hva karakteriserer tiltakene som blir gjort av de offentlige

scenekunstinstitusjoner og museer til integrering av flyktninger og hvilke

grunner ligger bak?

Det er også valgt to underproblemstillinger:

1. Hvordan forholder respondentene seg til kulturpolitiske føringer?

2. Opplever respondentene at integrering er et ansvar som skal ligge

hos kunst- og kulturinstitusjonene?

Oppgavens tematikk og problemstilling krever en innføring i temaet, herunder

kulturpolitikk de tre siste stortingsperiodene. Teorier som er valgt for å kunne

analysere funnene er Ressursavhengighetsteorien gjengitt av Gran og Hofplass

(2007), Kretsløpsteorien av Solhjell og Øien (2012), og Organisasjonskultur av

Kaufmann og Kaufmann (2015). Da kretsløpsteorien i utgangspunktet er beregnet

for kunstfeltet, har vi derfor sett det nødvendig å gi en innføring og begrunnelse

på hvordan teorien kan anvendes på scenekunstfeltet.

Vi har valgt å bruke kvalitativ metode med eksplorativt

undersøkelsesdesign i oppgaven. Selve innspillene er data som allerede er

publisert og er benyttet i en dokumentanalyse. Dokumentanalysen og innhentet

empiri via dybdeintervju, har hatt som hensikt å få en dypere forståelse av

konteksten. Respondentene i dybdeintervjuene er geografisk spredt for å dekke

aspekter ved bransjene i flere deler av landet. Vi har valgt å intervjue tre aktører

fra museumssektoren og tre aktører fra scenekunstfeltet. Alle respondentene har

KLS 36851 0941222 0972482

4

samtykket bruk av informasjon fra intervju samt eventuell offentliggjøring av

bacheloroppgaven i BIs bibliotek. Personvernombudet vurderte prosjektet og

godkjente bruk av personopplysninger.

Underveis har vi oppdaget momenter ved intervjuguiden som ikke var

gjeldende for alle respondentene, da tiltakene de utøvde var av ulik art og omfang.

Dokumentanalysens bruk av innspill som grunnlag kan være en svakhet dersom

organisasjonene har unnlatt å skrive elementer som gir utslag på våre funn. En

svakhet i utvalget av respondentene er deres forskjeller i organisatorisk størrelse

og kunstneriske virke.

Måten vi har organisert og kategorisert materialet og variabler i

dokumentanalysen er presentert i selve oppgaven, og ytterligere i eksterne

vedlegg. Kategorisering og utforming av funnene i kvalitative dybdeintervju er

gjort på bakgrunn av valgt teori og er en videreutvikling av dokumentanalysen.

Analysen knytter funnene opp mot teori. Analysen gir indikasjoner på

hva som karakteriserer og hvilke grunner som ligger bak tiltakene. Dette har blant

annet vært måten de anerkjenner flyktninger som publikum, ressurser, kunstnerisk

input og sist men ikke minst, et følt samfunnsansvar. Analysen har også gitt

indikasjoner på at det er forskjeller i hvordan museum og scenekunst føler på de

kulturpolitiske føringene.
Beskrivelse
Bacheloroppgave i Kulturledelse fra Handelshøyskolen BI, 2017
Utgiver
Handelshøyskolen BI

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit