En longitudinell studie om utvikling av ledermestringstro og motivasjon til å lede på Hærens Krigsskole

Abstract

Motivasjon til å lede (MTL) og ledermestringstro (LMT) foreslås i denne studien å være sentrale individuelle forutsetninger for utbytte av lederutvikling. Disse egenskaper vil kunne påvirke deltakeres vilje til å påta seg lederroller og – ansvar, og eksponere seg for utviklingserfaringer som de kan lære og utvikle seg av. Hensikten med denne studien var derfor å undersøke om, og eventuelt hvordan, affektiv MTL og LMT utvikles i løpet av et langvarig lederutviklingsprogram. Deretter var hensikten teste om autonomistøtte og skoletrivsel kan bidra til å forklare utvikling av affektiv MTL og LMT, og om indre skolemotivasjon medierer disse relasjoner. To longitudinelle studier på Hærens Krigsskole, over tre og ett år, viste at affektiv MTL ikke endret seg på gruppenivå i noen av studiene. Derimot så har både de som er høy og lav på affektiv MTL i pre-test en svak positiv utvikling over ett år. Det ble funnet en direkte relasjon mellom indre skolemotivasjon og affektiv MTL, men ikke mellom autonomistøtte og skoletrivsel med affektiv MTL. Videre så er det funnet en betydelig reduksjon av LMT i begge studier på gruppenivå, men det var kun de som var høy på LMT i pre-test som hadde en signifikant reduksjon. Lav LMT kategorien hadde en svak, men ikke signifikant, reduksjon. Det argumenteres imidlertid for at dette kan være uttrykk for en sunn kalibrering til realistisk LMT i møte med nye utfordringer. Videre så ble det funnet at indre skolemotivasjon medierer relasjonene mellom autonomistøtte og LMT, og mellom skoletrivsel og LMT. I lys av disse funn foreslås det at lederutvikling bør rette spesiell oppmerksomhet mot å styrke lederes utviklingsberedskap, og legge til rette for kontekstrelevante utviklingserfaringer som muliggjør individuell kalibrering og selvregulering. I tillegg vil lederutvikling som tilbyr autonomistøtte og skoletrivsel, i form av lærerstøtte og medelevstøtte, kunne styrke indre motivert og selvregulert involvering, læring og utvikling. Funnene og praktiske implikasjoner blir diskutert, og forslag til videre forskning blir presentert.