• English
    • norsk
  • English 
    • English
    • norsk
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Executive Master of Management
  • View Item
  •   Home
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Executive Master of Management
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Sosiale mediers rolle i nasjonal krisekommunikasjon

Aas, Ellen Wennevold
Student paper, others
Thumbnail
View/Open
Sosiale mediers rolle i nasjonal krisekommunikasjon - våren 2013.pdf (2.064Mb)
Permanent link
http://hdl.handle.net/11250/95151
Issue date
2013-06-25
Metadata
Show full item record
Collections
  • Executive Master of Management [60]
Abstract
Sosiale medier endrer måten vi kommuniserer på i kriser. Nyere studier på sosial

mediebruk i senere års kriser internasjonalt, tegner et bilde av faktisk bruk og

egnethet av sosiale medier i kriser. Denne oppgaven benytter Shari R. Veil, Tara

Buehner og Michael Palenchars retningslinjer for krisekommunikasjon (2011)

som grunnlag for en kvalitativ undersøkelse av egnethet, bruk og kultur for sosiale

medier i nasjonal krisekommunikasjon i Norge etter 22. juli.

Undersøkelsen inkluderer intervjuer av fem sentrale aktører på feltet:

Seniorrådgiver Carl-Erik Christoffersen ved Regjeringens krisestøtteenhet (KSE),

kommunikasjonsdirektør Eirik Andersen i Direktoratet for forvaltning og IKT

(Difi), statssekretær Hans Kristian Amundsen ved Statsministerens kontor (SMK),

seniorrådgiver Wemunn Aabø i Politidirektoratet og pressesjef Unni Turid

Grøndal ved Oslo politidistrikt.

Oppgaven viser at sosiale medier har en rolle i nasjonal krisehåndtering. Sosiale

medier er del av fire av fem av disse aktørenes planverk, kriseøvelse og hverdag.

Dette er i tråd med Veil, Buehner og Palenchars retningslinjer, som oppsummerer

en bred teoriavledet best practice på krisekommunikasjon (2011). Imidlertid går

både senere års case-studier fra kriser og Veil, Buehner og Palenchars best

practice-retningslinjer lengre i sine funn og anbefalinger enn det disse sentrale

aktørene i nasjonal krisehåndtering gjør i sin bruk. Spesielt sosiale mediers

egenskaper for dialog og interaksjon er lite utnyttet.

Aktørene som er intervjuet er positive til sosiale medier og ser så godt som alle

fordelene som Veil, Buehner og Palenchar trekker frem. Unntaket er anbefalingen

om å inkludere sosiale medier i aktørenes interne samarbeid, hvor

intervjuobjektene i minst grad ser noen nytteverdi. Samtlige som er intervjuet ser ressursutfordringer ved sosial mediebruk i

krisekommunikasjon, uten at dette er fulgt opp med ekstra eller definerte

ressurser.

Oppgaven indikerer videre behov for å trekke kommunikasjonskompetanse ut i

faglinjen hos beredskapsaktører, for å inkludere søkemotor- og sosial softwareoptimalisering

av krisebudskap, samt for å vurdere betalt krisekommunikasjon.

Denne oppgaven foreslår derfor en tilsvarende utvidelse av best practiceretningslinjene.
Description
Oppgaven er ikke avsluttende, men vi velger allikevel å gjøre den tilgjengelig på grunn av anbefaling og etterspørsel.

Contact Us

Privacy policy
Powered by DSpace software

Service from Unit
 

 

Browse this CollectionIssue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsBrowse ArchiveCommunities & CollectionsIssue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us

Privacy policy
Powered by DSpace software

Service from Unit