En italiensk ridder, hans våpen hans styrke, hans seier og hans fall : Il Cavaliere - Silvio Berlusconi

Abstract

Denne prosjektoppgavens hovedperson er Silvio Berlusconi. Min hoved-problemstilling er hvordan en av Europas største økonomier har kunnet la seg lede av en så omstridt leder i så mange år. Gjennom underproblemstillingene har jeg diskutert Berlusconi i lys av teori rundt karismatisk og narsissistisk lederskap. Jeg har også sett på hvordan han har taklet det politiske spiller og hvordan han tilegnet seg og utøvet makt. Jeg har anvendt hermeneutikk som metode og foretatt intervjuer med noen utvalgte informanter i Norge og Italia. I tillegg har jeg anvendt primærkilder og sekundærkilder i form av intervjuer med Berlusconi samt biografier skrevet om ham. Det har vært nyttig å bruke alle kilder og referanser som er gitt igjennom litteratur og teori i programmet ledelse makt og mening, da det meste av dette stoffet er relevant i forhold til Berlusconi og hans lederskap. Jeg har konsentrert meg rundt verkene ”Charismatic leadership i organizations” av Conger og Kanungo, ”Til meg selv” av Aurelius, ”Etikk” av Aristoteles, ”Fyrsten” av Machiavelli, ”Machiavelli - Reven i hønsegården” av Eriksen, ”The Origins of virtue” av Ridley, ”Hva er Makt” av Engelstad, ”Kaos og Kosmos” av Bjartveit og Kjærstad og ”Makt og verdighet” av Eikeset og Bjartveit i tillegg til artikler og metodebøker. Jeg oppdaget kulturforskjeller mellom Norge og Italia, som har vært med på å endre mitt tidligere bilde av Italienere generelt og Berlusconi. Det mest oppsiktsvekkende for meg selv er at jeg nok ikke bare har fått et langt mer nyansert bilde av Berlusconi igjennom å skrive denne oppgaven, men også av Italienere og Italiensk historie. Det har vært en reise i maktens mørke korridorer i Italia, men også igjennom den Italienske stolte kulturarv og all den herlighet som den omfavner. Berlusconi gikk selv av ved makten etter at jeg hadde på startet denne oppgaven, men er fremdeles høyaktuell i Italia. Dette har ført til at jeg har måttet arbeide for å avgrense stoff og omfang. Fra å undre meg på hvorfor Berlusconi har vært så lenge ved makten har jeg kommet til å undre meg over hvorfor han mistet den så raskt. Jeg fant at Berlusconi er karismatisk og narsissistisk, at han har vært en dyktig spiller men at han til slutt ble offer for sin egen dekadente livsstil, manglende forståelse for hvordan landet hadde det og ikke minst at han foretok seg grep som ikke var til samfunnets beste, men for egen vinnings skyld.