Vekst i små bedrifter : intensjoner, evner og muligheter i markedet

Abstract

Denne Bacheloroppgaven i Bedriftsutvikling for SMB ble skrevet våren 2013 i samarbeid med en nyoppstartet marketingbedrift som oppdragsgiver. Tidlig i semesteret hadde vi innledende møter med Markets AS der vi diskuterte deres utfordringer og hva oppgaven vår kunne dreie seg om. Etter hvert som vi lærte bedriften å kjenne ble vi enige om at oppgaven måtte dreie seg om hvordan bedriften skulle utvikle seg fremover, hvordan de skulle vokse og hvilken retning de skulle velge. Gründernes egentlige ønske var å jobbe med sportsmarkedsføring, særlig sponsing og events, men etter et snaut års drift hadde ikke dette blitt noe stort satsningsområde. Vi ble enige om at oppgaven skulle se på teori om vekst for små bedrifter samt at vi skulle forsøke å finne ut om det ville være et marked for sportsmarkedsføringstjenester i Norge. Oppgaven er innledet med en utførlig introduksjon av Markets AS. Denne interne beskrivelsen legger grunnlaget for problemstillingen, og for oppgavens videre retning. Vi har valgt å fokusere på gründernes kjernekompetanse innen sponsing og arrangement, da det er dette de aller helst vil arbeide med. Problemstillingen ble formulert til: Markets AS får per i dag ikke utnyttet sin kjernekompetanse innen sportsmarkedsføring, sponsing og events i noen særlig grad. Hvordan ser mulighetene ut, for at Markets AS kan satse på et smalere marked, og benytte sin unike kjernekompetanse for å posisjonere seg i markedet og oppnå vekst for bedriften? I teorikapittelet ser vi på teori om vekst i små bedrifter; segmentering, målretting og posisjonering; og markedsføring av profesjonelle tjenester. Vi mener at denne teorien gir oss et grunnlag for å kunne si noe om hva Markets har lyktes med og om hva de kan forbedre seg på. Teorien legger spesielt vekt på gründernes evner og karakteristika, eksterne omgivelser og konkurransesituasjon. Utnyttelse av konkurransefortrinn og muligheten til å spesialisere seg på mindre nisjer i markedet kommer også frem som en klar anbefaling for små bedrifter. For å kunne si noe om eventuelle muligheter i markedet for sportsmarkedsføring ble det gjennomført en grundig sekundærdatastudie, der vi gikk igjennom mye og variert informasjon om markedsføring av idrett i Norge, markedstrender, sponsormarkedet og konkurransesituasjonen i Norge. Det viser seg at sponsing er mer og mer brukt som markedsføringsverktøy og mediekanal i Norge, og at veksten i markedet er sterk og har vært stabil over flere år. I tillegg finner vi svært få bedrifter som spesialiserer seg på sportsmarkedsføring, og da ingen norske aktører. Det er likevel konkurranse da det finnes aktører innen marketing, kommunikasjon og sponsing som har gode posisjoner i markedet. Videre ble det gjennomført ti dybdeintervjuer for å avdekke eventuelle behov hos potensielle kunder og for å undersøke om de uttrykker betalingsvilje og interesse for innkjøp av profesjonelle sportsmarkedsføringstjenester. Det ble gjort fem intervjuer med næringslivsaktører som sponser idrett, og fem intervjuer med ulike idrettsarrangementer. Vi valgte å henvende oss mot disse to gruppene basert på Markets kjernekompetanse. Vi anser at informasjonen fra intervjuene gir antydninger også i forhold til klubber, lag og andre idrettsaktører. Vi fant at særlig arrangørene var interessert i å benytte seg av ekstern kompetanse, så fremt dette ville gi økt verdi for deres arrangement Det vi til slutt i oppgaven konkluderer med er at det absolutt er et marked for sportsmarkedsføringstjenester. Markets AS har en god mulighet til å kapre en ”ledig” posisjon i markedet dersom de handler relativt raskt, og veksten i markedet antyder at det vil kunne gi Markets et godt utgangspunkt for vekst i tiden fremover. Vi foreslår at Markets bør gripe sjansen og satse på å spesialisere seg på sportsmarkedsføring. På denne måten får de utnyttet sin kjernekompetanse, de får jobbe med det de virkelig brenner for og de har muligheten til å få et overtak på konkurrenter ved å konsentrere seg om et område som konkurrentene ikke prioriterer høyt.