Sikkerhet rundt usikkerhet : Pirbrua Statens Vegvesen

Abstract

Denne bacheloroppgaven er et resultat av vår deltakelse i kurset BST 2531 Prosjektledelse, og kurset BTH 2532 Bacheloroppgave i Prosjektledelse. Med denne oppgaven markerer vi avslutningen på en treåring bachelorgrad i økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen BI Trondheim. I denne oppgaven har vi samarbeidet med Statens Vegvesen, en statlig etat med ansvar for planlegging, bygging, drift og forvaltning av riks- og fylkesvegnettet i Norge. Vi har i denne oppgaven sett på usikkerhetsstyring i deres avsluttede prosjekt, Pirbrua. Pirbruaprosjektet ble startet i 2007, og hensikten med prosjektet var å binde Nordre avlastningsveg med planlagte E6 i østre Trondheim. Det er et delprosjekt i Statens Vegvesen store prosjekt i Trøndelag, E6 Trondheim - Stjørdal. Temaet vi har valgt å belyse er usikkerhet. Ut i fra dette fant vi en passende hovedmodell til vår oppgave, nemlig Shampu-modellen av Chris Chapman og Stephen Ward. Dette ledet oss til følgende avgrensede problemstilling: ”Hvordan håndterte Pirbruaprosjektet usikkerhet i henhold til Shampu-modellen?”. Modellen kan deles opp i ni, fem eller tre trinn, hvor den førstnevnte beskriver prosessen mest detaljert. I denne oppgaven har vi tatt utgangspunkt i de fem mellomdetaljerte trinnene i Shampu-modellen, og avdekket hvordan Statens Vegvesen håndterte usikkerhet i sitt prosjekt. Analysen ble foretatt på bakgrunn av tre dybdeintervjuer, faglitteratur, samt rapporter fra prosjektet. På bakgrunn av vår analyse, konkluderer vi med at Statens Vegvesens fokus på usikkerhetsstyring i Pirbruaprosjektet har vært manglende, sett opp imot Shampumodellen. I det første steget som omhandler å klargjøre analysegrunnlaget, har de oppfylt Chapman og Wards anbefalte trinn, og dermed lyktes i å danne et godt informasjonsgrunnlag. Både når det gjelder kvalitative og kvantitative analyser, har Shampu-modellen strenge krav til modellering av kilder til usikkerhet med påfølgende løsninger. I Prosjektet er dette i noen grad fulgt opp, men med manglende fokus på å utforme løsninger for de eventuelle risikokildene. Kun når det er snakk om katastrofeplaner, er detaljerte løsninger utformet. Prosjektet har hatt større fokus på å planlegge og gjennomføre ulike kontroller gjennom hele prosjektet, for å unngå uønskede hendelser. Det var byggeleder som tok beslutninger underveis i styringen, i samråd med prosjektleder. På den måten styrte de implementeringen av usikkerhetsanalysen på en god måte. Som et resultat av analysen ser vi at flere av punktene i Shampu-modellen er mangelfullt utført i prosjektet. Usikkerhetsstyringen ble i stor grad styrt og kontrollert på bakgrunn av erfaring fra tidligere prosjekter, fremfor Shampumodellens trinnvise fremgangsmåte og analysemetoder på de ulike prosessnivåene.