Holdninger til gatemagasinet Sorgenfri
Abstract
Problemstillingen i denne bacheloroppgaven er: ”Hvilke fremtredende
oppfatninger danner de vanligste holdningene Trondheims befolkning har til
gatemagasinet Sorgenfri?". Vi mener dette er en aktuell problemstilling både
fordi det er viktig for enhver bedrift at målgruppen har gode holdninger til deres
produkter, og fordi den setter fokus på et område som ellers er litt tabu. Ved å
skrive oppgaven rundt Sorgenfri og dets selgere, gir dette også mulighet for
geografisk avgrensning i undersøkelsene.
Vi har valgt å basere oppgaven på psykologen Martin Fishbeins summative
holdningsmodell. Dette gjorde vi fordi vi anser den som et godt
holdningsmålingsverktøy, og derfor vil vi også få en rød tråd gjennom hele
oppgaven.
I metodekapittelet satt vi opp analyseformålet for undersøkelsene:
”Kartlegge hvilke oppfatninger og vurderinger som spiller (eller har spilt) de
viktigste rollene i målgruppens holdningsdannelsesprosess”,
og for å svare på dette utarbeidet vi fem undersøkelsesspørsmål:
1. Hvilke oppfatninger oppfatter selgerne at Trondheims befolkning har til
gatemagasinet Sorgenfri?
2. Hvilke fremtredende oppfatninger har Trondheims befolkning til
gatemagasinet Sorgenfri?
3. Av de som kjøper magasinet, gjøres dette hovedsakelig på grunn av
innholdet – eller fordi det støtter en god sak?
4. Av de som ikke kjøper magasinet – hvilke årsaker har dette?
5. Er det mange av Sorgenfris kunder som ikke leser magasinet etter at de
kjøper det?
For å besvare undersøkelsesspørsmål 1 så vi det som hensiktsmessig å sette
sammen en fokusgruppe med Sorgenfri-selgere. Resultatet fra denne var at
Trondheims befolkning varierer stort i sin holdning til magasinet: noen er svært
positive, noen er svært negative – mens mange virker uinteresserte, og overser
selgerne totalt.
For å besvare undersøkelsesspørsmål 2 valgte vi å benytte oss av et selvutfyllende
skjema. De mest utbredte oppfatningene vi fant, var at magasinets innhold er
ærlig, dystert og spennende, selve magasinet er idealistisk og givende – mens selgerne er høflige og ikke-påtrengende. Samtlige av disse oppfatningene (utenom
dystert og spennende) ble listet opp av minst halvparten av respondentene, og kan
derfor sies å være gode indikatorer på resten av trønderbefolkningens
oppfatninger.
På grunnlag av resultatene fra de to første, eksplorative analysene, utviklet vi en
deskriptiv spørreundersøkelse, som skulle besvare de tre resterende
undersøkelsesspørsmålene. Basert på oppfatningenskonseptene ”idealistisk” og
”givende innhold” (og evalueringen av disse) viste normalfordelingen av
respondentene våre at de fleste har en nøytral til middels god holdning til
gatemagasinet Sorgenfri. Basert på oppfatningskonseptene ”høflige” og
”påtrengende” (og evalueringen av disse) viste normalfordelingen at fleste har en
nøytral til ganske god holdning til Sorgenfri-selgerne. Det er meget positivt for
Sorgenfri at de fleste i Trondheim har en nøytral til ganske god holdning til
Sorgenfri-selgerne, da vi i undersøkelsen avdekket at personer med dårlig
holdning til selgerne, heller ikke kjøper magasinet. Undersøkelsene våre viser
også at hovedgrunnene til at folk kjøper gatemagasinet Sorgenfri er enten fordi de
synes det er et godt magasin, eller fordi de ønsker å støtte (det de mener er) en god
sak. Vi fant også at hver tiende kunde ikke leser magasinet etter kjøp.
Vi avsluttet oppgaven med å anbefale noen konkrete holdningsendringsstrategier
til Sorgenfri, basert på resultatene fra undersøkelsene.
Det første vi vil anbefale, er å øke den oppfattete gunstigheten av en allerede
eksisterende, positiv oppfatning som mange har; nemlig at det er et godt magasin,
med givende, spennende og ærlig innhold. Evalueringen av at magasinet er et
givende, spennende og ærlig produkt må rett og slett ”dyttes” lenger opp i
målgruppens vanehierarki – dette kan også bidra til at alle kundene leser bladet
etter kjøp.
Det andre vi vil anbefale, er å øke oppfatningsstyrken til en eksisterende
positiv oppfatning; nemlig at ved å kjøpe magasinet så støtter man en god sak.
Dette kan gjøres med budskap som for eksempel ”Forstår du HVOR viktig det
faktisk er for selgerne at du kjøper magasinet?” Herunder kan de bygge opp med
informasjon om at selgerne jobber dagen lang, hele uken, og ”DU” som potensiell
kunde kan gjøre en stor forskjell i selgerens økonomiske hverdag.
Description
Bacheloroppgave i Kampanjeutvikling fra Handelshøyskolen BI, 2012