| dc.description.abstract | I denne oppgaven skal vi avdekke det virkelige ressursbruket for kommunen ved
et sykehjem og en omsorgsbolig, ved hjelp av ABC-tankegangen. Etter vi har
belyst dette faller det oss naturlig å se på hva brukerne faktisk betaler ved
henholdsvis et sykehjem og en omsorgsbolig i forskjellige inntektsklasser. For å
få resultatene mest mulig sammenlignbare har vi forutsatt at de eldre som bor på
henholdsvis sykehjemmet og i omsorgsboligene er noenlunde like når det kommer
til pleiebehov. Man kan påstå at dette gjør undersøkelsen ugyldig, men ifølge en
SINTEF rapport fra 2007 kommer det tydelig frem at en stor del av de som bor i
omsorgsbolig er såpass syke og pleietrengende at de har behov for å bo på et
sykehjem, men på grunn av plassmangel og stor pågang blir omsorgsboligene
dermed brukt som reservesykehjem.
I første del av oppgaven går vi gjennom aktivitetene på Persaunet helse og
velferdssenters sykehjem ved å illustrere hvordan en typisk dag ser ut.
Aktivitetene vi valgte å fokusere på var lønn, måltider, skyllerom, medisinering,
stell og pleie, administrasjon/ekspedisjon og Personlig ærend/Transport. Videre
går vi gjennom alle de seks trinnene i en ABC-analyse og fordeler de variable
kostnadene fra regnskapet og over på aktivitetene. Så går vi gjennom de faste
kostnadene som fins i regnskapet, og fordeler disse på kostnadsobjektet. Til slutt
setter vi opp en tabell med alle kostnadene og illustrerer dermed den totale
årskostnaden for kommunen. Av denne tabellen så vi at det var lønnskostnadene
som utgjør den klart største kostnaden. Av de andre aktivitetskostnadene var det
materiellkostnaden ved stell og pleie som skilte seg mest ut. I vårt møte med
enhetsleder og merkantile medarbeider kom det frem at dette var en kostnad de
var klar over at skilte seg ut, men de mente kostnadsbruken var nødvendig. Etter
fordelingen av faste kostnader så vi at det var strøm og renhold som skilte seg
sterkt ut i fra det andre. Strømbruken ble et estimat fra vår side, da det kom frem
under møtet med enhetsleder og merkantile medarbeider at Persaunet helse og
velferdssenters strømmåler også omfatter 3 andre bedrifter i nærheten. Estimatet
vi tok mener vi likevel er godt begrunnet og virkelighetsnært. Renholdskostnaden
skiller seg ut. Denne økte i år til en nesten fordobling fra fjoråret på grunn av at
tjenesten ble outsourcet til Trondheim eiendom. Ved møtet på Persaunet helse og velferdssenter ble det uttrykt stor misnøye over kvaliteten av renholdet, noe de
mente ikke sto i forhold til kostnaden.
Videre gjennomfører vi samme prosess med Ilsvika helse og velferdssenters
avdeling for omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Vi valgte å fokusere på
omsorgsboliger med heldøgns omsorg for å gjøre resultatet på denne
undersøkelsen mest sammenlignbart med resultatet fra analysen av sykehjemmet.
Aktivitetene vi valgte ut her var lønn, administrasjon og renhold. Etter å ha fordelt
de variable kostnadene til disse og fordelt de faste kostnadene til kostnadsobjektet
setter vi også her opp en tabell over de totale kostnadene. Denne viser tydelig at
det, også her, er lønnskostnadene som utgjør den klart største kostnaden for
kommunen.
I neste del av oppgaven skifter vi fokus, og ser nå på hva det koster for brukeren å
bo ved henholdsvis et sykehjem eller i en omsorgsbolig med heldøgns omsorg. Vi
setter så opp kostnadene i tabeller som synliggjør kostnaden i forhold til mottatt
alderstrygd. Vi synliggjør dermed resultatet i en diagram. I diagrammet ser vi at
kostnaden ved å bo i en omsorgsbolig med heldøgns omsorg kommer nært
kostnaden ved å bo på sykehjem ved en inntekt på 3 G, men grafene tangerer
aldri.
I denne oppgaven har vi sett at, fra kommunens synspunkt på kostnader, vil det
alltid være fordelaktig å drive omsorgsboliger med heldøgns omsorg enn et
sykehjem. Dette på grunn av større driftskostnader. For brukeren har vi funnet ut
at det alltid vil være rimeligere å bo i en omsorgsbolig med heldøgns omsorg enn
på et sykehjem. Forskjellen mellom de to boløsningene er minst ved en inntekt på
3 G, men de tangerer aldri hverandre.
Det kommer frem av tabellene i oppgaven, at man skal betale etter evne. Innenfor
sykehjem vises dette best ved at man betaler en prosent av sin netto alderstrygd. I
omsorgsboligdelen ser man dette på betalingssatsene hvor skjermingsregelen
kommer inn og ”skjermer” de med lavest inntekt, opp til 2 G etter særfradrag, mot
å betale like mye som de som har inntekter på for eksempel 4 G. | en |
