• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Bachelor
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Bachelor
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Aktivitetsbasert kalkulasjon

Solum, Toril; Aspnes, Trine
Bachelor thesis
Thumbnail
Åpne
Bacheloroppgave_ABC_Helse_og_Velferd[1].pdf (3.824Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/94402
Utgivelsesdato
2010-01-25
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Bachelor [817]
Sammendrag
I denne oppgaven skal vi avdekke det virkelige ressursbruket for kommunen ved

et sykehjem og en omsorgsbolig, ved hjelp av ABC-tankegangen. Etter vi har

belyst dette faller det oss naturlig å se på hva brukerne faktisk betaler ved

henholdsvis et sykehjem og en omsorgsbolig i forskjellige inntektsklasser. For å

få resultatene mest mulig sammenlignbare har vi forutsatt at de eldre som bor på

henholdsvis sykehjemmet og i omsorgsboligene er noenlunde like når det kommer

til pleiebehov. Man kan påstå at dette gjør undersøkelsen ugyldig, men ifølge en

SINTEF rapport fra 2007 kommer det tydelig frem at en stor del av de som bor i

omsorgsbolig er såpass syke og pleietrengende at de har behov for å bo på et

sykehjem, men på grunn av plassmangel og stor pågang blir omsorgsboligene

dermed brukt som reservesykehjem.

I første del av oppgaven går vi gjennom aktivitetene på Persaunet helse og

velferdssenters sykehjem ved å illustrere hvordan en typisk dag ser ut.

Aktivitetene vi valgte å fokusere på var lønn, måltider, skyllerom, medisinering,

stell og pleie, administrasjon/ekspedisjon og Personlig ærend/Transport. Videre

går vi gjennom alle de seks trinnene i en ABC-analyse og fordeler de variable

kostnadene fra regnskapet og over på aktivitetene. Så går vi gjennom de faste

kostnadene som fins i regnskapet, og fordeler disse på kostnadsobjektet. Til slutt

setter vi opp en tabell med alle kostnadene og illustrerer dermed den totale

årskostnaden for kommunen. Av denne tabellen så vi at det var lønnskostnadene

som utgjør den klart største kostnaden. Av de andre aktivitetskostnadene var det

materiellkostnaden ved stell og pleie som skilte seg mest ut. I vårt møte med

enhetsleder og merkantile medarbeider kom det frem at dette var en kostnad de

var klar over at skilte seg ut, men de mente kostnadsbruken var nødvendig. Etter

fordelingen av faste kostnader så vi at det var strøm og renhold som skilte seg

sterkt ut i fra det andre. Strømbruken ble et estimat fra vår side, da det kom frem

under møtet med enhetsleder og merkantile medarbeider at Persaunet helse og

velferdssenters strømmåler også omfatter 3 andre bedrifter i nærheten. Estimatet

vi tok mener vi likevel er godt begrunnet og virkelighetsnært. Renholdskostnaden

skiller seg ut. Denne økte i år til en nesten fordobling fra fjoråret på grunn av at

tjenesten ble outsourcet til Trondheim eiendom. Ved møtet på Persaunet helse og velferdssenter ble det uttrykt stor misnøye over kvaliteten av renholdet, noe de

mente ikke sto i forhold til kostnaden.

Videre gjennomfører vi samme prosess med Ilsvika helse og velferdssenters

avdeling for omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Vi valgte å fokusere på

omsorgsboliger med heldøgns omsorg for å gjøre resultatet på denne

undersøkelsen mest sammenlignbart med resultatet fra analysen av sykehjemmet.

Aktivitetene vi valgte ut her var lønn, administrasjon og renhold. Etter å ha fordelt

de variable kostnadene til disse og fordelt de faste kostnadene til kostnadsobjektet

setter vi også her opp en tabell over de totale kostnadene. Denne viser tydelig at

det, også her, er lønnskostnadene som utgjør den klart største kostnaden for

kommunen.

I neste del av oppgaven skifter vi fokus, og ser nå på hva det koster for brukeren å

bo ved henholdsvis et sykehjem eller i en omsorgsbolig med heldøgns omsorg. Vi

setter så opp kostnadene i tabeller som synliggjør kostnaden i forhold til mottatt

alderstrygd. Vi synliggjør dermed resultatet i en diagram. I diagrammet ser vi at

kostnaden ved å bo i en omsorgsbolig med heldøgns omsorg kommer nært

kostnaden ved å bo på sykehjem ved en inntekt på 3 G, men grafene tangerer

aldri.

I denne oppgaven har vi sett at, fra kommunens synspunkt på kostnader, vil det

alltid være fordelaktig å drive omsorgsboliger med heldøgns omsorg enn et

sykehjem. Dette på grunn av større driftskostnader. For brukeren har vi funnet ut

at det alltid vil være rimeligere å bo i en omsorgsbolig med heldøgns omsorg enn

på et sykehjem. Forskjellen mellom de to boløsningene er minst ved en inntekt på

3 G, men de tangerer aldri hverandre.

Det kommer frem av tabellene i oppgaven, at man skal betale etter evne. Innenfor

sykehjem vises dette best ved at man betaler en prosent av sin netto alderstrygd. I

omsorgsboligdelen ser man dette på betalingssatsene hvor skjermingsregelen

kommer inn og ”skjermer” de med lavest inntekt, opp til 2 G etter særfradrag, mot

å betale like mye som de som har inntekter på for eksempel 4 G.
Beskrivelse
Bacheloroppgave i Økonomistyring og investeringsanalyse fra Handelshøyskolen BI, 2010

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit