Aktivitetsbasert kalkulasjon

Abstract

I denne oppgaven skal vi avdekke det virkelige ressursbruket for kommunen ved et sykehjem og en omsorgsbolig, ved hjelp av ABC-tankegangen. Etter vi har belyst dette faller det oss naturlig å se på hva brukerne faktisk betaler ved henholdsvis et sykehjem og en omsorgsbolig i forskjellige inntektsklasser. For å få resultatene mest mulig sammenlignbare har vi forutsatt at de eldre som bor på henholdsvis sykehjemmet og i omsorgsboligene er noenlunde like når det kommer til pleiebehov. Man kan påstå at dette gjør undersøkelsen ugyldig, men ifølge en SINTEF rapport fra 2007 kommer det tydelig frem at en stor del av de som bor i omsorgsbolig er såpass syke og pleietrengende at de har behov for å bo på et sykehjem, men på grunn av plassmangel og stor pågang blir omsorgsboligene dermed brukt som reservesykehjem. I første del av oppgaven går vi gjennom aktivitetene på Persaunet helse og velferdssenters sykehjem ved å illustrere hvordan en typisk dag ser ut. Aktivitetene vi valgte å fokusere på var lønn, måltider, skyllerom, medisinering, stell og pleie, administrasjon/ekspedisjon og Personlig ærend/Transport. Videre går vi gjennom alle de seks trinnene i en ABC-analyse og fordeler de variable kostnadene fra regnskapet og over på aktivitetene. Så går vi gjennom de faste kostnadene som fins i regnskapet, og fordeler disse på kostnadsobjektet. Til slutt setter vi opp en tabell med alle kostnadene og illustrerer dermed den totale årskostnaden for kommunen. Av denne tabellen så vi at det var lønnskostnadene som utgjør den klart største kostnaden. Av de andre aktivitetskostnadene var det materiellkostnaden ved stell og pleie som skilte seg mest ut. I vårt møte med enhetsleder og merkantile medarbeider kom det frem at dette var en kostnad de var klar over at skilte seg ut, men de mente kostnadsbruken var nødvendig. Etter fordelingen av faste kostnader så vi at det var strøm og renhold som skilte seg sterkt ut i fra det andre. Strømbruken ble et estimat fra vår side, da det kom frem under møtet med enhetsleder og merkantile medarbeider at Persaunet helse og velferdssenters strømmåler også omfatter 3 andre bedrifter i nærheten. Estimatet vi tok mener vi likevel er godt begrunnet og virkelighetsnært. Renholdskostnaden skiller seg ut. Denne økte i år til en nesten fordobling fra fjoråret på grunn av at tjenesten ble outsourcet til Trondheim eiendom. Ved møtet på Persaunet helse og velferdssenter ble det uttrykt stor misnøye over kvaliteten av renholdet, noe de mente ikke sto i forhold til kostnaden. Videre gjennomfører vi samme prosess med Ilsvika helse og velferdssenters avdeling for omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Vi valgte å fokusere på omsorgsboliger med heldøgns omsorg for å gjøre resultatet på denne undersøkelsen mest sammenlignbart med resultatet fra analysen av sykehjemmet. Aktivitetene vi valgte ut her var lønn, administrasjon og renhold. Etter å ha fordelt de variable kostnadene til disse og fordelt de faste kostnadene til kostnadsobjektet setter vi også her opp en tabell over de totale kostnadene. Denne viser tydelig at det, også her, er lønnskostnadene som utgjør den klart største kostnaden for kommunen. I neste del av oppgaven skifter vi fokus, og ser nå på hva det koster for brukeren å bo ved henholdsvis et sykehjem eller i en omsorgsbolig med heldøgns omsorg. Vi setter så opp kostnadene i tabeller som synliggjør kostnaden i forhold til mottatt alderstrygd. Vi synliggjør dermed resultatet i en diagram. I diagrammet ser vi at kostnaden ved å bo i en omsorgsbolig med heldøgns omsorg kommer nært kostnaden ved å bo på sykehjem ved en inntekt på 3 G, men grafene tangerer aldri. I denne oppgaven har vi sett at, fra kommunens synspunkt på kostnader, vil det alltid være fordelaktig å drive omsorgsboliger med heldøgns omsorg enn et sykehjem. Dette på grunn av større driftskostnader. For brukeren har vi funnet ut at det alltid vil være rimeligere å bo i en omsorgsbolig med heldøgns omsorg enn på et sykehjem. Forskjellen mellom de to boløsningene er minst ved en inntekt på 3 G, men de tangerer aldri hverandre. Det kommer frem av tabellene i oppgaven, at man skal betale etter evne. Innenfor sykehjem vises dette best ved at man betaler en prosent av sin netto alderstrygd. I omsorgsboligdelen ser man dette på betalingssatsene hvor skjermingsregelen kommer inn og ”skjermer” de med lavest inntekt, opp til 2 G etter særfradrag, mot å betale like mye som de som har inntekter på for eksempel 4 G.