Bør leverandører bruke sin norske opprinnelse i markedsføringen?

Abstract

Norges omdømme i utlandet og den internasjonale markedsføringen av Norge er et stadig tilbakevendende tema i den offentlige debatt. Det skyldes ikke minst at vårt internasjonale omdømme er en viktig begrunnelse for håpefulle verter av internasjonale mega-arrangementer (for eksempel Melodi Grand Prix, vinter- OL og fotball- EM) når disse søker om millioner og milliarder i offentlig støtte. Omdømmet har betydning for reiselivsnæringen og for eksportører av andre norske produkter. Jeg vil ikke her diskutere fornuften eller ufornuften i å bruke betydelige offentlige midler på internasjonale «mega-events». I stedet spør jeg: «Er det noe poeng for norske leverandører å fremheve at de er nettopp det – norske – når de markedsfører produktene sine i inn- og utland? » Noen virksomheter gjør dette, og andre lar det være. Hva er best? Eller snarere: Under hvilke forhold er det fordelaktig å bruke sin norske opprinnelse aktivt, under hvilke forhold kan man like godt la være å gjøre det, og kan det også rett og slett være negativt å gjøre det i visse tilfeller?