| dc.description.abstract | Temaet om utvinningsbegrepets innhold har aktualisert seg i forbindelse med den grønne omstillingen av energiressurser. Fra politisk hold2 er det et ønske om at olje- og gassindustrien skal bidra i energiomstillingen. EU øker satsingen på CCS,3 og understreker at olje- og gassprodusenter skal bidra til å nå dette målet.4 Oljeselskap endrer sine strategier og definerer seg som energiselskap.5 Dette gjelder også Equinor som tradisjonelt har vært et olje- og gasselskap. Selskapet har som mål å være et ledende selskap i det grønne skiftet.6
Utvinningsbegrepet knyttes til utvinningsvirksomheten som avgrenses funksjonelt og geografisk i petroleumsskatteloven § 5.7 Utvinningsvirksomheten er underlagt en særskatt som er begrunnet med den meravkastning (grunnrente) som utvinning og utnyttelse av petroleumsressursen gir. Nye aktiviteter på norsk sokkel som i større eller mindre grad har likhetstrekk med utvinningsvirksomheten, men som ikke gir slik meravkastning, øker risikoen for skattetilpasninger og uthuling av skattegrunnlaget for grunnrenten. Skattekilen mellom ordinær beskatning og særskatt gir incitament til å tilordne kostnader til utvinningsvirksomheten, mens inntekter tilordnes skattelovens alminnelige regelverk eller til utlandet ved bruk av grenseoverskridende transaksjoner.
Oppgaven drøfter hvorvidt nye aktiviteter på norsk sokkel kan falle inn under utvinningsbegrepet og konsekvenser det vil ha for grunnrenten. Problemstillingene er ikke uttømmende, men formålet er å rette søkelyset på at det «grønne skiftet» bringer med seg en rekke nye og uavklarte spørsmål i lys av utvinningsbegrepet. At petroleumsskatteloven har andre hensyn og formål sammenlignet med alminnelig skatterett er et sentralt bakteppe gjennom drøftelsene. | en_US |
