dc.description.abstract | Vi ønsket i dette prosjektet å finne ut i hvilken grad observasjon av 2 åringer i barnehagen i forkant av 2 års kontroll i helsestasjonen, ville gi oss bedre kunnskap om barnets samspillskompetanse, språklige og psykomotoriske utvikling. Vi ønsket dessuten å se om denne kunnskapen ville gi et bedre grunnlag for god veiledning av foreldrene under konsultasjonen i etterkant på helsestasjonen.
Metodene vi brukte i prosjektet, var intervju av de ansatte for å komme fram til problemstillingen, deretter gevinstavtrykk og observasjoner av 2-åringer for å finne svar på problemstillingen. Vi gjorde i forkant av observasjonene et gevinstavtrykk, for å undersøke hva vi tenkte ville være nytten av denne metoden.
Vi gjorde så tre observasjoner i tre ulike barnehager og med tre ulike helsesykepleiere, for å få størst mulig variasjon i funnene. Vi ønsket at man i hver observasjon skulle starte minst mulig forutinntatt ved at hver observasjon sto selvstendig.
Funnene våre viste at observasjonene av barn innendørs i barnehagen, ga en bedre kartlegging enn vi normalt får gjort på helsestasjonen. Observasjon utendørs derimot var krevende og av en mer usikker karakter. Det viste at konteksten for observasjon kan være av betydning for resultatet.
Funnene er usikre når det kommer til om metoden gir et bedre grunnlag for veiledning av foreldrene.
Funnene viser også at det er en ressurskrevende metode på flere områder, noe som vil ha betydning for i hvilken grad metoden vil bli implementert. Trolig vil metoden være mest nyttig i de tilfellene der det er usikkerhet rundt barnets utvikling. | en_US |