| dc.description.abstract | Å hjelpe mennesker, kan være svært meningsfullt. I valget av yrkesvei, er det ofte et genuint ønske om å være til nytte for andre, som ligger til grunn. For å kunne være en god hjelper, må man ha evnen til å sette seg inn i andre sin situasjon, man må være empatisk nær. Det å være empatisk nær kan over tid være slitsomt og belastende. Utbrenthet og sykefravær kan være en konsekvens. En konsekvens som er årsaken til en stor del av sykefraværet blant yrkesgrupper som skal yte hjelp til andre. Fysio- og ergoterapitjenesten i Stavanger kommune har erfart dette på «egen kropp». Via innledende intervjuer i forbindelse med denne prosjektoppgaven, var det et tydelig engasjement for å jobbe for bedre systemer for ivaretakelse av terapeutene. Informantene så også verdien av å jobbe for økt mestringstro, noe som også ble valgt som en forbedringsfaktor etter medarbeiderundersøkelsen i 2022. Tidligere arbeidsrelatert sykefravær og informasjon fra informantene, medførte at vi så et behov for en gjennomgang av våre systemer og vårt HMS-arbeid. Hva har vi, hva mangler? Hvordan kan vi legge til rette for økt resiliens og mestringstro for fysio- og ergoterapeutene?
Via kartlegging av terapeutenes mestringstro, hva som påvirker og hva som kan hjelpe, startet jeg mitt arbeid. Kultur for å gi gode tilbakemeldinger og for å dele usikkerhet, var funn jeg valgte å forfølge. Resultatene indikerer at denne kulturen er bra, men at det er noen som kjenner på en egen terskel for å dele. Vår erkjennelse av at Risiko- og sårbarhetsanalyser i stor grad dreier seg om fysiske forhold, signaliserte et udekket behov. Derfor arrangerte vi to workshops hvor terapeutene reflekterte over de emosjonelle belastninger de kan oppleve på jobb, både individuelt og i grupper. I analysen beskrev de hvilke vern vi har for å beskytte; både forebyggende og konsekvensreduserende. Flere av tiltakene som blir nevnt, blir også beskrevet som viktige for å øke mestringstro.
Dette funn tyder på en korrelasjon mellom mestringstro og håndtering av emosjonelle belastninger. De fleste tiltak er etablert i løpet av de siste årene, men noen er det behov for å etablere og forbedre.
Viktigheten av å løfte frem og diskutere temaet emosjonell belastning jevnlig, med aktiv deltakelse fra avdelingen, understrekes som et viktig funn i arbeidet. Videre er det tydelig at ansvaret for et ivaretakende system, er tredelt: det handler om arbeidsgivers organisering, om kollegastøtte og selvivaretakelse. | en_US |
