| dc.description.abstract | Utfordringene med bærekraft i verden er store og vil påvirke norsk økonomi, gjennom endringer knyttet til klima og ressurstilgang, og som følge av politiske tiltak med mål om å fremme en mer bærekraftig utvikling. Dette medfører både trusler og muligheter for norske selskapers lønnsomhet. Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring og berører mange bærekrafttema. Høy ressursbruk bidrar f.eks. til at næringen står for rundt 15% av Norges utslipp av klimagasser og næringen er også den største enkeltkilden til avfall. OBOS er et av de største selskapene i norsk byggenæring. På denne bakgrunn undersøker jeg i oppgaven hvordan OBOS kartlegger og rapporterer på bærekraft (ESG) og hvordan OBOS vurderer sammenhenger mellom ESG og lønnsomhet, i lys av forskning på området. Til sist gir jeg anbefalinger om hvordan OBOS og byggenæringen kan jobbe bedre med ESG. I kapittel 1 gjennomgås bærekraftutfordringer i hovedtrekk samt karakteristika ved byggenæringen og OBOS. I kapittel 2 gjennomgås først steg-for-steg-modellen for innføring av bærekraft i et selskap (Ditlev-Simonsen C. D., 2022), samt de viktigste standarder og krav som gjør seg gjeldende for kartlegging og rapportering på ESG. Deretter gjennomgås forskning på ESG og lønnsomhet, med fokus på Henisz’ fem punkter: 1) Økt salg, 2) Kostnads-reduksjoner, 3) Regelverk og intervenering (dvs. strategisk frihet og gjennomslag), 4) Økt produktivitet, og 5) Optimalisering av investeringer (Henisz, 2019).
I kartleggingen av OBOS’ ESG-rapportering i kapittel 3 konsentrerer jeg meg om oppfølging av FNs bærekraftsmål 11 (bærekraftige byer) og 13 (stoppe klima-endringene). Kartleggingen viser at OBOS innenfor temaet «bærekraftige byer» har bruk av sosiale boligmodeller som største satsing. Sosiale boligmodeller senker terskelen for at flere kan komme til å eie sin egen bolig, noe som er viktig i pressområder. Når det gjelder målet «stoppe klimaendringene», så har OBOS mål om å kutte klimagassutslipp knyttet til nybygg med 45% innen 2026 og rapporterer omfattende om klimatiltak. Med hensyn til ESG og lønnsomhet, så peker «økt salg» (gjennom sosiale boligmodeller) seg ut (Henisz’ punkt 1) i OBOS’ kommunikasjon. I perioden 2017-2022 har rapportering knyttet til bærekraft (ESG) fått stadig mer plass i OBOS’ årsrapporter. I kapittel 4 drøftes funnene. Det vurderes at OBOS overordet sett rapporterer grundig og i tråd med beste praksis, men at det er tre forhold hvor rapporteringen om arbeid med bærekraftige byer og klima kunne vært bedre:
1. Årsrapportene dokumenterer ikke at de som benytter seg av sosiale boligmodeller ellers ikke ville ha kunnet komme seg inn på boligmarkedet. Det er derfor uklart i hvilken grad tiltaket reelt bidrar til sosial bærekraft.
2. Klimarapporteringen preges av tiltaksbeskrivelser og viser ikke om OBOS er i rute til å nå sitt utslippsmål, eller om nødvendige tiltak er planlagt.
3. Forbildeprosjektene «O’en» og «The Urban Village» innen miljø- og klima er lansert, men rapportering på oppstart og fremdrift mangler i siste årsrapport.
Når det gjelder ESG og lønnsomhet, vurderes det at Henisz’ punkt 1) «Økt
salg» og punkt 3) «Regelverk og intervenering» har vært særlig viktige for OBOS.
- Satsingen på sosiale boligmodeller økte kundegrunnlaget og har vært viktig for å opprettholde og utvikle salg, særlig når markedet strammet seg til.
- Satsingen på å være et sosialt ansvarlig og miljøbevisst selskap har bidratt til å sikre legitimitet for virksomheten blant interessenter (inkl. politikere), og bidratt til å gi OBOS en strategisk frihet og å få gjennomslag for prosjekter.
På bakgrunn av gjennomgangen gis følgende anbefalinger:
- Flere boligselskaper, særlig i pressområder, bør ta i bruk sosiale boligmodeller, for å øke salg og bidra til mer sosial bærekraft, særlig i pressområder.
- Mer data om hvordan sosiale boligmodeller fungerer i praksis bør fremskaffes, med henblikk på evt. å justere modellene for å øke bidraget til sosial bærekraft.
- OBOS’ klimarapportering bør bedres, slik at utviklingen over tid fremgår tydelig, samt om OBOS er i rute til å nå klimamål. Evt. bør supplerende tiltak innføres.
- I byggenæringen trengs det bedre og standardiserte verktøy for å måle og kvalitetssikre hele verdikjedens klimaavtrykk, noe bransjen bør fremskaffe.
- Forbildeprosjekter er viktige for å sette mål og øke innovasjon. OBOS bør rapportere konsistent på fremdrift og realisere prosjektene de har lansert.
- Byggenæringen bør ta ESG på alvor, siden næringen har stor ESG-risiko knyttet til ressursbruk og utslipp, og siden ESG-tiltak kan brukes til å øke lønnsomhet. Til sist kommenteres svakheter og forbedringspunkter ved oppgaven. Dette er en oppgave med begrenset omfang, noe som gjør at metoden har vært avgrenset til desktopanalyse av materiale tilgjengelig på internett. Det er også flere viktige bærekrafttema for byggenæringen, for eksempel likestilling og sirkulærøkonomi, som det ikke har vært plass til å se nærmere på i denne oppgaven. | en_US |
