| dc.description.abstract | Både globalt og nasjonalt står vi overfor en rekke utfordringer som går på tvers av juridiske, organisatoriske og profesjonelle skillelinjer innenfor områder som fattigdom, ulikhet og klimaendringer. Utfordringene er komplekse og krever nye måter å jobbe på. Norge har forpliktet seg til FNs mål for bærekraftig utvikling, også kjent som 2030-agendaen. Agendaen består av 17 mål som veileder landene i arbeidet med å skape en rettferdig og bærekraftig verden innen 2030. Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvaret for oppfølgingen av disse målene nasjonalt, mens ansvaret for de enkelte målene er fordelt på 12 departementer.
Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan statsforvaltningen jobber med bærekraftig utvikling på en helhetlig måte. Hvilke metoder, rammeverk og strategier for oppfølging, samarbeid og problemløsning som benyttes. Problemstillingen vi har valgt er derfor: Hvordan jobber statsforvaltningen helhetlig med 2030-agendaen i Norge?
For å svare på dette har vi benyttet oss av dokumentstudier og kvalitative intervju. Vi har analysert styrende dokumenter som i ulik grad legger føringer for departementene selv, og underliggende virksomheter, i tillegg til rapporter som tar for seg status og fremdrift for bærekraftsarbeidet. I dybdeintervjuene har vi pratet med både ekspedisjonssjefer, fagpersoner og andre nøkkelressurser som har lang arbeidserfaring og god kjennskap til bærekraftsarbeidet både i og utenfor offentlig sektor.
Funnene er strukturert og drøftet basert på Hull et al., (2020) sin modell for ledelsespraksiser for håndtering av komplekse utfordringer, sett i lys av rammene av styringsregimet i offentlig sektor. I arbeidet med oppgaven har vi sett mange muligheter for at statsforvaltningen skal kunne jobbe helhetlig med bærekraftsagendaen, men vi har også sett betydelige barrierer som må overkommes for å oppnå suksess. Mangel på fagkunnskap, lederegenskaper, prioriteringer, manglende samarbeid og lite bruk av handlingsrom, er noen av funnene vi har kartlagt. Dessverre er inntrykket at statsforvaltningen og regjeringen i liten grad tar inn over seg hva forpliktelsen til bærekraftsagendaen innebærer og hvilke endringer som må gjennomføres for å oppfylle den på en realistisk måte. Det er noen få personer som agerer på medansvaret det offentlige har, men det er på ingen måte godt nok! | en_US |
