| dc.description.abstract | Det å sikre god virksomhetsstyring er avgjørende dersom virksomheten skal vokse og utvikle seg, og samtidig håndtere krevende perioder og hendelser. Denne oppgaven handler om hvordan etterlevelse kan være et bidrag til at virksomheter kan utvikle og forbedre virksomhetsstyringen sin.
Det pågår en omfattende rettsliggjøring av næringslivet og vi står overfor en rekke lovkrav og reguleringer fra EU som blant annet skal føre til at næringslivet i større grad bidrar til en bærekraftig omstilling. Virksomhetene pålegges større transparens gjennom lovpålagt offentliggjøring og rapportering.
Investorer etterspør stadig mer ikke-finansiell informasjon, og dette underbygges igjen av nye krav gjennom EUs vurderingssystem for bærekraftig finans og bærekraftige investeringer, taksonomiforordningen, som nylig ble innført – også i Norge. Alt dette peker mot at etterlevelse og dokumentasjon av etterlevelse blir viktigere fremover.
Gjennom litteraturgjennomgang, bruk av sekundærdata og utarbeidelse av spørreskjema, har vi forsøkt å svare på vår problemformulering «etterlevelse som bidrag til virksomhetsstyring; hvor modne er virksomheter på dette området?»
Våre resultater og analyse indikerer at norske virksomheter i hovedsak befinner seg på modenhetsnivået Etablert i henhold til IIA sin Modenhetsmodell for virksomhetsstyring. Mye kan fremdeles gjøres spesielt innen organisering, interessentanalyse, bruk av rammeverk/sertifisering og opplæring. På bakgrunn av dette presenterer vi i vår konklusjon noen anbefalinger.
Avslutningsvis har vi sammenstilt noen anbefalinger for å bistå virksomheter med å vurdere egen modenhet, samt hvordan virksomheter kan fortsette egen videreutvikling.
Vi vil rette en takk til vår professor Flemming Ruud som har veiledet oss gjennom både studiet og denne oppgaven. Han har stilt gode spørsmål og klart å omdanne et svært omfattende fag til noe håndgripelig og konkret. | en_US |
