| dc.description.abstract | Siden 1970-tallet har bærekraft og bærekraftig utvikling vært et viktig tema. De negative konsekvensene av klimaendringer har ført til at FN og medlemslandene har påtatt seg et felles ansvar for å bidra til å løse verdens miljø- og fattigdomsutfordringer. Dette målet er blitt vedtatt gjennom forpliktelse til Paris-avtalen og ved å jobbe mot å oppnå FNs bærekraftsmål.
I 2022 ble det vedtatt et nytt EU-direktiv, CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), som gir en felles standard og mål for medlemslandene når det gjelder rapportering på bærekraftsinformasjon. Formålet er ikke bare å samle mer tall og data, men å sikre at bærekraftsrapporteringen er relevant, dekkende og troverdig. En standardisert rapportering vil i tillegg til å øke åpenheten rundt bærekrafttemaet, føre til at investorer kan hensynta sosiale- og miljømessige aspekter når de tar beslutninger og vil også gi myndigheter og andre interessenter
innsyn i foretakenes handlinger knyttet til å ta samfunnsansvar.
Frem til nå har det ikke eksistert en enhetlig standard til hvordan selskaper bør rapportere på informasjon relatert til bærekraft, og det har ikke vært noen krav at slik rapportering må kvalitetssikres av en uavhengig tredjepart. Dette har medført at det ikke nødvendigvis blir sammenheng mellom ord og handling, og at selskapene i stor grad har kunnet rapportere på utvalgte suksesshistorier.
I vår prosjektoppgave har vi undersøkt hvordan de nye kravene bør forstås, hvordan norske selskaper ligger an med tanke på forberedelser på fremtidige krav og hvilke konsekvenser det vil få for virksomhetsstyringen.
Gjennom en kvalitativ analyse har vi gjort et dykk i historiske hendelser relatert til bærekraft og gjeldende rettsakter som nå har resultert i CSRD. I tillegg har vi utført en spørreundersøkelse blant et utvalg av de største selskapene i Norge som mest trolig blir de første til å rapportere i henhold til direktivet.
Resultatet av kartleggingen viser at et utvalg av de største norske selskapene allerede er godt i gang med bærekraftsrapportering, men at det fremover vil være behov for et omfattende arbeid for å forstå og forberede selskapet til å møte mer detaljerte krav i CSRD. De selskapene som i dag rapporterer i henhold til et rammeverk, eksempelvis GRI (Global Reporting Initiative) eller TCFD (Task force on Climate-Related Financial Disclosures), er best forberedt til å møte nye krav og vil nok kunne få en mykere overgang. Undersøkelsen viser at rapportering på hele verdikjeden og aktsomhetsvurdering etter et dobbelt vesentlighetsprinsipp er noe mangelfullt blant våre respondenter. Tilsvarende svakhet ser vi på hvordan bærekraftsinformasjonen bygger på god internkontroll.
Behov for økt og ny kompetanse, samt systemer, avhenger av hvor langt selskapene har kommet med bærekraftsrapportering i dag. For de selskapene som er mindre modne på området vil det sannsynligvis være behov for å bruke betydelige ressurser på å kartlegge kravene, forstå hvilke konsekvenser det vil få for virksomheten og deretter anskaffe riktig kompetanse og systemer.
Krav til å få bærekraftsinformasjon attestert av en tredjepart er en ny dimensjon som må hensyntas. Dette vil gi styret og spesielt revisjonsutvalget en utvidet oppgave. Kun et fåtall av våre respondenter får sin bærekraftsrapportering attestert av en tredjepart i dag.
Når det kommer til å innarbeide bærekraft i sine styringsstrukturer viser vår undersøkelse at de fleste selskapene er på god vei, likevel er det noe variasjon når det gjelder involvering og ansvarliggjøring av informasjonen fra styret og ledelsen.
Slik vi tolker CSRD så kreves det endringer på nesten alle områder av selskapenes virksomhetsstyring. En slik omstilling vil kreve høy ressursbruk og på kort sikt vil det nok føre til økte kostnader for selskapene. Undersøkelsen vår viser at det er de helt største aktørene som er mest modne, og det kan nok sees i sammenheng med at de har best tilgang på ressurser og kapital.
Avslutningsvis poengterer vi at god kvalitet på bærekraftsrapportering ikke nødvendigvis gjør et selskap mer bærekraftig, men at åpenhet om hvordan selskapet lever opp til samfunnets forventninger kan ha stor betydning for omdømme, måloppnåelse, konkurranseevne og levedyktighet på sikt. | en_US |
