| dc.description.abstract | Dette er en kvalitativ oppgave. Spørsmålet som ble stilt er hva som kjennetegner kulturen på sykehjemmet og om den er preget av psykologisk trygghet. For å besvare denne problemstillingen ble fem helsefagarbeidere intervjuet og svarene deres ble analysert, sammenlignet og drøftet i lys av relevant litteratur. I teori-delen har jeg redegjort for Henning Bangs (2020) teori om organisasjonskultur, deretter utdypes Amy Edmondsons (2019) teori om psykologisk trygghet.
Hovedfunn hva gjelder organisasjonskultur er blant annet at sykehjemmet består av flere subkulturer. Vi finner de i avdelingene, men også en arbeiderkultur og lederkultur. De fleste ønsker å være på sin egen gruppe og det blir utrykt sterk misnøye hvis man ble plassert på en annen gruppe. Varierende grad av samarbeid. Når det kommer til ledergruppen og arbeidergruppen finner vi spesielt en dominerende verdikonflikt – lønnsomhet mot kvalitet og omsorg. Verdier som kjennetegner kulturen er kommunikasjon, åpenhet, omsorg, samarbeid, kvalitet, inkludering og trivsel. Av disse er omsorg, kvalitet, inkludering, trivsel og til dels samarbeid bruksverdier. De kommer blant annet til utrykk ved at pasientene
kommer først, de viser at de ser hverandre, samt en kollektiv forståelse for at ulike faggrupper er satt til ulike oppgaver. Åpenhet og kommunikasjon er uttalte verdier, som ikke like stor grad styrer de ansatte. Selv om verdiene kommer til utrykk gjennom åpen dør til leder, flere avholdte møter og tydelige beskjeder om å ”komme til oss”, så er normen å baksnakke – både hverandre og ledelsen.
Påfølgende hovedfunn er at de ulike subkulturene på mange måter er preget av psykologisk trygghet, men organisasjonskulturen i sin helhet er ikke. Medarbeiderne har sluttet å gå til ledelsen med det de tenker på, fordi de kommer ingen vei. På den andre siden innad i gruppene, virker det som om medarbeiderne har tillitt til hverandre, at de har det bra på jobb og at de kan snakke åpent om problemer. Å lære av feil er noe Edmondson (2019) setter sentralt når det kommer til psykologisk trygghet. Ingen av informantene hadde problemer med å gi beskjed om begått eller oppdaget feil til ansvarlig sykepleier. Problemet er at informasjonen stopper der. Å skrive avvik er helsevesenets måte å rapportere feil, men på sykehjemmet virker det som om det er feilkommunisert hva det vil si å skrive et avvik. Det blir sett på som personlig fremfor en systemfeil, derav gir ikke feil og uhell mulighet for å lære. | en_US |
