Winston Churchills politiske gjerning i lys av teori om karismatisk ledelse

Abstract

Aristokraten Winston Churchill videreførte den politiske arven etter sin far Lord Randolph Churchill, Tory Democracy. Han hadde en klar oppfatning av noblesse oblige, at hans klasse nok holdt en opphøyet posisjon, men at denne samtidig avkrevde dem livslang tjeneste i nasjonens interesse. Winston Churchill la ned en formidabel innsats for Storbritannia og det britiske imperiet, i de væpnede styrkene, som samfunnsdebattant og som politiker i over 60 år. Han så tidlig truslene fra autoritære og totalitære krefter – preussisk militarisme, islamsk fanatisme, tysk nasjonalsosialisme og russisk kommunisme. Han arbeidet med utrettelig energi for demokratiske og rettsstatlige prinsipper, under mottoet Imperum et libertas. I oppgaven forsøker jeg å skape en forståelse av hvordan én leder, én person, Winston Churchill, kunne øve så stor innflytelse på begivenhetene og livsvilkårene for så mange, over så lang tid. Undersøkelsene i oppgaven gjøres ved hjelp av hermeneutikk der eksisterende forståelse avløses av ny forståelse. Conger og Kanungo (1998) sin modell for karismatisk ledelse er det sentrale teoretiske grunnlaget i oppgaven. Modellen legger vekt på en leders evne til å utvikle, formidle og gjennomføre visjoner. Dette er lederadferd jeg antok at ville være karakteristisk for Winston Churchill. Oppgaven viser at karismatisk ledelsesteori bidrar til forståelse av hvordan Winston Churchill utviklet sin politikk ved å kaste lys over hans enestående evne til å oppdage og sette ord på muligheter og trusler i omgivelsene, og vilje til å endre status quo. På spørsmål om Winston Churchill formidlet sin politikk og ledet i kraft av en idealisert visjon, er jeg kommet til at det er riktigere å hevde at han ledet i kraft av et politisk program, Tory Democracy.